På siden “Norsk basket” på Facebook får vi ofte flotte oppdateringer om våre lovende og håpefulle som går på college og spiller basketball over dammen. Vi ser at blant andre Harald Frey har gjort det veldig bra så langt i år, mens Matz Stockman får mer spilletid for Louisville.
Men vi i AltomNBA ønsker å gå litt mer i dybden på disse spillerne og høre litt med de hvordan de har det på college. Hvordan går det med basketballen, hva skjer videre, hva er målene? Hvordan er livet i USA sammenlignet med her? Vi kommer til å lage en artikkelserie om våre collegespillere i USA. Den første er med Stine Hoff Austgulen.
Skadepreget
Stine Hoff Austgulen går på Colorado State University og er senior i år. Hun er egentlig ferdig til sommeren og får da en bachelor i ernæringsfysiologi, men hun slet mye med skader de to første årene. Det vil si at hun fikk to “redshirt” år, som betyr at hun kan få de to årene “tilbake”, om hun ønsker det.
– Det første året mitt var jeg syk nesten hele året. Jeg fikk halsbyller flere ganger, noe som resulterte i at jeg måtte fjerne mandlene. Etter det fikk jeg kyssesyken, som satt meg ut og gjorde at jeg ikke kunne trene/spille, forteller Austgulen.
Også det andre året var preget av mye skader.
– Andre året mitt røk jeg labrum i skulderen i løpet av de første ukene jeg var tilbake på campus og måtte operere og var ute i 7 måneder, fortsetter Stine.
– Det var selvfølgelig vanskelig å være skadet, først og fremst fordi jeg var langt vekke fra alt det trygge i Norge og de som kjenner meg best. Når det er sagt så er støtte apparatet her veldig bra og alle tar tatt veldig godt vare på meg noe, som har følt meg tryggere.
Austgulen er enda usikker på om hun ønsker å ta to nye år.
– Dersom du redshirter er det relativt vanlig å ta de ekstra årene du får (spesielt om du er fra USA). Nå er min situasjon litt annerledes siden jeg er fra Norge og fra andre siden av jorden.
– Jeg har ikke bestemt meg enda om jeg vil spille to år til, men om jeg blir her kan jeg ta en master samtidig som jeg spiller basketball, sier Austgulen.
Hvis hun ikke tar to ekstra år i USA forteller hun at hun ønsker å dra hjem til Norge for å fullføre masteren her.
– Jeg har ingen konkrete mål etter jeg er ferdig på college, jeg tar det litt som det kommer.
– Men en ting er sikkert – jeg vil fortsette med basketball.
I et intervju gjort med skolen sier hun at hun vil både spille basket så lenge hun kan, i tillegg til å jobbe med idrettsutøvere. Hun forteller også at valget var enkelt da hun fikk tilbud fra CSU.
– Jeg har alltid hatt lyst til å gå på college i USA. Da CSU tilbød meg basketballscholarship var det en enkel avgjørelse. Det som er bra med skolen er at du kan drive med sporten du elsker, samtidig som du kan ta en bachelor. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk den muligheten her, sier hun til CSU.
Basketinteressert familie
Stine vokste opp i Bergen med en basketinteressert familie. Hun forteller om en familie, mor og far, som har begge har vært på landslaget og både har jobbet og jobber i Ulriken Eagles. I tillegg har hun to søstre som holder et rimelig bra nivå.
– Begge søstrene mine (Maren og Tonje) spiller basket for Ulriken Eagles i Kvinneligaen. Maren har spilt på diverse landslag og spilte collegebasketball for University of Idaho i fire år, mens Tonje jobber som førskolelærer og spiller også basket for Ulriken Eagles, sammen med Maren. Før jeg og Maren reiste til USA spilte vi alle sammen på samme lag. Det var skikkelig kult!
Stine selv var allsidig som liten og spilte både håndball og fotball, men valgte til slutt basketball.
– Til slutt valgte jeg å satse på basketball. Jeg spilte en del sesonger i Kvinneligaen før jeg i 2013 reiste til USA for å spille collegebasketball. Før jeg dro på college fullførte jeg videregående i Bergen, samtidig som jeg spilte for Ulriken Eagles.
Stine, som først og fremst spiller two-guard, trives veldig på college.
– Jeg trives veldig godt. I år har jeg fått en større rolle på laget, som er veldig gøy. Jeg er en starter og får mye spilletid, forteller spilleren som i første omgang er en trepoengsskytter for laget.
Selv om skadene plaget henne oftere de første årene har hun ikke kvitt seg helt med de.
– I fjor fikk jeg to herninated disker i ryggen og fikk en kortison sprøyte mot dette. Jeg sliter litt med det enda, men er ikke så gale at jeg ikke kan spille med det
@StineAustgulen helt enig. Ser skikkelig bra ut.
Hvordan går det for deg a? Når spiller dere igjen?— Frederik L. Gnatt (@FrederikGnatt) December 7, 2016
Selv om hun selv trives har ikke laget startet sesongen så alt for bra. To av tapene har vært mot nasjonalt rankede lag.
– Vi har hatt et tøft kampoppsett så langt, som er utfordrende, men også gøy. Vi lærer masse fra å spille mot de beste lagene, det er også en god oppladning til etter jul når Conference (Mountain West Conference) starter, hvor målet er å vinne for fjerde året på rad, avslutter hun.
