Av Aksel Joramo Lysne

etter en noe uvanlig off-season er det flere av lagene som nå ser annerledes ut enn de gjorde da sesongen ble avsluttet. Det er allikevel ikke sikkert at lagene vil forbli slik de ser ut nå, blant annet med tanke på James Harden sin situasjon i Houston. Uansett kan det være interessant å se på hvilke spillere som har mest å bevise i den kommende sesongen. Så her er vår liste over en spiller fra hvert NBA-lag som har noe å bevise i 2020/21-sesongen.

Atlanta Hawks: John Collins

Etter en off-season hvor Atlanta har styrket troppen betraktelig, blant annet med Danilo Gallinari, Bogdan Bogdanovic og Rajon Rondo, er det kanskje flere som vil påstå at presset ligger på Trae Young. For nå er det for første gang press på Trae Young og hans Atlanta for å kunne kjempe om å nå sluttspillet, etter at de kun har vunnet 49 kamper etter den unge point guarden ble draftet. Men selv hvis Atlanta ender opp med å misse sluttspillet, vil nok Trae Young sin sitasjon/rolle i Atlanta forbli den samme.

Det samme kan ikke nødvendigvis bli sagt om John Collins. Collins har allerede bevist at han er en veldig god NBA-spiller. Det han derimot må bevise er hvorvidt han er god nok til å være Trae Young sin «partner in crime» i årene fremover. 23-åringen må dermed ta enda et steg i den kommende sesongen for å gjøre Atlanta trygge på at det er han og Trae som er duoen å satse på i årene som kommer, og for å forsikre Atlanta om at han er verdt pengene han forlanger. Kontrakten til Collins går nemlig ut ved sesongslutten, og det har gått flere rykter om at Collins krever en «max contract» for å re-signere med Atlanta. Hvis John Collins ikke leverer på et stabilt høyt nivå, vil det ikke være umulig at Atlanta ser seg rundt etter muligheter til å trade ham.

Boston Celtics: Romeo Langford

Blant Boston Celtics sine beste spillere er det få jeg mener har noe å bevise. Vi er klar over hva både Marcus Smart, Kemba Walker, Jaylen Brown og Jayson Tatum kan bidra med på dette Celtics-laget. En spiller vi fortsatt ikke helt vet hva kan stille opp med på NBA-nivå er Romeo Langford. Spilleren som ble draftet med det siste lottery-picket i 2019 klarte ikke å etablere seg i Celtics i løpet av sin første sesong. Han spilte totalt 32 NBA kamper i fjor, og snittet på kun 2.5 poeng. For et lag som generelt gjennom forrige sesong manglet scoringshjelp fra benken, er dette et skuffende lavt snitt. Etter å kun ha blitt draftet en plass etter Tyler Herro, som har tatt NBA med storm, har Romeo Langford fortsatt mye å bevise. I en organisasjon med unge lederstjerner som Tatum og Brown har Langford fortsatt tid for å spille seg inn i Celtics sine framtidsplaner. Men om han ikke leverer bedre prestasjoner enn han gjorde i forrige sesong, skal vi ikke se bort ifra at Langford i framtiden kan bli brukt som en tradepiece for å gjøre organisasjonen mer kvalifiserte til å kjempe om championships.

Brooklyn Nets: Kyrie Irving

Kyrie Irving…

At en spiller som, sammen med LeBron James, sikret Cleveland Cavaliers sitt første championship i 2016 har noe å bevise er kanskje rart å påstå. Men etter at Kyrie forlot Cleveland har det vært flere kontroverser rundt den all-staren. Alt begynte da det kom fram at Kyrie ønsket å komme seg ut av skyggen til LeBron James, og ønsket å være den største stjernen på sitt eget lag. Cavaliers endte dermed opp med å måtte trade Kyrie til Boston Celtics for en skadet Isaiah Thomas, som visste seg å være langt unna nivået han tidligere hadde vist. Alt virket perfekt for Kyrie, han var endelig den største stjernen på laget, og med seg hadde han flere gode rollespiller og unge talenter.

Tiden i Boston ble derimot alt annet enn perfekt. Da tiden endelig var inne for at Kyrie skulle slå ut sine gamle lagkamerater fra NBA playoffen i 2018, var han dessverre skadet. Celtics klarte seg riktignok imponerende godt, og vant tre kamper, samtidig som de muligens leverte sesongens beste prestasjoner uten deres største stjerne. Rapporter om hvor dårlig leder Kyrie var for de unge spillerne til Boston ble også publisert rundt dette tidspunktet. Selv etter alt dette var det få Celtics-fans som var misfornøyde da Kyrie annonserte at han ville signere en ny kontrakt med de grønne fra Boston, når kontrakten hans gikk ut i 2019. Utover i 2018/19-sesongen ble det fort tydelig at dette absolutt ikke kom til å skje.

Ryktene om at Kyrie skulle slå seg sammen med kompisene Kevin Durant og DeAndre Jordan på sitt eget lag ble mer og mer troverdige jo nærmere en kom free agency. De tre tidligere all-starene endte alle tre opp på Brooklyn Nets, men deres første sesong i Brooklyn ble først og fremst preget av skader. Når Kyrie og Kevin Durant nå endelig er skadefrie, må Kyrie bevise at han har det som skal til for å vinne et championship uten LeBron James.

Charlotte Hornets: Gordon Hayward

Da ryktene om at Gordon Hayward ville si fra seg sin opsjon i Boston Celtics verdt 34.2 millioner dollar var det mange som ble sjokkert. De fleste tenkte vel at Gordon Hayward ikke ville få et tilbud i nærheten av en slik sum. Det skulle vise seg å være feil. Da free agency var over satt Hayward igjen med en kontrakt verdt hele 120 millioner dollar, fordelt på 4 år, fra          Charlotte Hornets. Hva Hayward kan gjøre den kommende sesongen for å forsvare sin enorme lønn er vanskelig å si. Men at han må ta på seg lederrollen i Charlotte, og være et forbilde for spillere som Lamelo Ball er det liten tvil om. Kanskje kan vi til og med se en Hayward som minner om seg selv fra Utah Jazz-dagene. Det skal uansett bli spennende å se Hayward i en større rolle enn han hadde i Celtics, så får vi se om prestasjonene hans virkelig kan forsvare den enorme kontrakten hans når sesongen er omme.

Chicago Bulls: Lauri Markkanen

Chicago Bulls-fansen er nok meget fornøyd etter at Jim Boylen forsvant ut av organisasjonen til fordel for Billy Donovan. Desto mer fornøyd ble nok da Arturas Karnisovas tok over rollen til John Paxson. Men hvor fornøyd de blir med prestasjonene på banen gjenstår å se. De siste sesongene har nemlig vært ganske fæle for Chicago Bulls-fansen. Etter å ha tradet vekk Jimmy Butler i 2017 har Bulls vært på jakt etter en ny stjerne. Etter Lauri Markkanen sin gode debutsesong i 2017/18 var det flere som trodde Chicago allerede hadde funnet den, men slik har det altså ikke gått. I 2019/20-sesongen tok finnen nemlig et stort steg tilbake i produksjonen sin, og skjøt mindre effektivt enn i sine to tidligere sesonger. Med en ny trener i Billy Donovan inne, har Markkanen igjen sjansen til å vise at han bør ha en sentral rolle i Chicago sin fremtid. Men da må talentet på 213cm vise at han fortjener det, ved å forbedre sitt «all-around» spill i 2020/21-sesongen.   

Cleveland Cavaliers: Darius Garland

Det var mange som stusset da Cleveland draftet 1.85m høye point guarden Darius Garland i fjorårets draft. Etter at Collin Sexton hadde en god rookie-sesong i 2018/19-sesongen, var det ikke forventet at Cleveland skulle prioritere enda en lav guard. Spesielt ble det satt spørsmål ved om begge spillerne kunne spille samtidig, grunnet deres relativt like spillestil og svakhet i forsvar. Etter at Garland sin første sesong er over, er spørsmålene om både Garland sitt potensial og «fit» i Cleveland langt fra besvart. Det er ikke unormalt at point guarder bruker et par år på å bli vant til nivået i NBA, men Garland leverte langt under det vi kunne forvente av han både ved scoringsprosenten og som pasningsspiller. Han scoret på 36% av treerne sine, som ikke er forferdelig for en rookie, men spillet hans under kurven har skuffet enormt. I sesongen som nå snart er i gang, blir det spennende å se hvorvidt Garland leverer gode nok prestasjoner til at han Cleveland fortsatt vil satse på ham i deres rebuild. 

Dallas Mavericks: Josh Richardson

Josh Richardson var en av de få etablerte spillerne som ble klare for Mavericks i løpet av en spesiell off-season. Han ble tradet for Seth Curry, en av de beste skytterne i NBA, og må dermed bevise at dette var riktig beslutning av Dallas Mavericks. Josh Richardson har nå muligheten til å bli en av de mest sentrale brikkene i Mavericks-laget sammen med Luka Doncic, men da må han prestere. Richardson har fortsatt potensialet til å forbedre seg, og bli en meget solid NBA-spiller, og kan blomstre på et Mavericks-lag som består av en rekke gode rollespillere. Det er kun Luka Doncic og Kristaps Porzingis som åpenbart er bedre enn Richardson, men hvorvidt han er å foretrekke foran en Curry-bror i Mavericks sitt system blir spennende å se.

Denver Nuggets: Jamal Murray

Det er vanskelig å finne noen som har mye å bevise på et lag som overrasket ved å nå Conference Finals i Orlando. Det er allikevel to spillere som det kan argumenteres for at har noe å bevise, nemlig de to unge spillerne det er størst forventninger til. Michael Porter jr. må bevise at han kan forbedre forsvarsspillet sitt, for om han gjør det kan han bli en fantastisk spiller i framtiden, for det offensive spillet er allerede på plass.

Spilleren jeg mener har mest å bevise er derimot Jamal Murray. Dette er absolutt ikke fordi han ikke har vist at han besitter er helt enormt basketballtalent, og kan score med de beste. Det er derimot fordi han enda ikke har bevist at han kan gjøre det på et stabilt jevnt nivå. Vi har i lang tid visst at Murray og Jokic kan bli en duo som kan bli spennende å følge i tiden framover. Men det har også vært bred usikkerhet om Murray virkelig fortjente en så stor kontrakt som han signerte med Denver. Det har også vært usikkerhet om hvorvidt han er jevn nok i prestasjonene for å kunne være den nest beste spilleren på et lag som ønsker å kjempe om titler. Men om Murray kan prestere stabilt på det nivået han viste i boblen i tiden fremover, kan de allerede begynne å snuse på Championships i årene som kommer.

Detroit Pistons: Blake Griffin

Blake Griffin er blitt voksen nå, og er virkelig en annen spiller enn vi husker han som i «Lob City»-dagene. Blake har de siste årene blitt omtalt som en av de spillerne i NBA som innehar den verste kontrakten. I 2018/19-sesongen klarte riktignok 31-åringen å forsvare den enorme kontrakten sin etter to skadeplagede sesonger. Da var han endelig tilbake til sitt beste, og toppet det til slutt ved å være en del av All-NBA Third Team. Forrige sesong var vi dessverre tilbake til at Pistons sin største stjerne brukte mesteparten av sesongen på benken. 18 kamper var alt Blake rakk å spille før skadene tok ham. Nå ser Pistons veldig annerledes ut enn sist Blake spilte en NBA-kamp, så det blir interessant om han kan riste av seg skadene igjen og vise gammel storhet.

Golden State Warriors: Andrew Wiggins

Det virker som vi hører det hvert eneste år: «Dette er sesongen hvor Andrew Wiggins tar steget». Spilleren som ble draftet som nummer 1 i 2014 har enda ikke levert de prestasjonene som vi forventet av ham da han ble draftet foran spillere som Joel Embiid og Nikola Jokic. De forventningene vil han nok dessverre aldri leve opp til, men hvorvidt han kan være en god bidragsyter på et godt lag, det har han enda muligheten til.

Nå er Wiggins nemlig i en langt bedre situasjon enn han var i Minnesota Timberwolves. Og nå som Klay Thompson dessverre er ute med skade for resten av sesongen, er det muligheter for at kan se Wiggins få en større rolle enn forventet i Golden State. Med spillere som Steph Curry og Draymond Green på laget med ham, skal vi ikke se bort ifra at Wiggins kan blomstre i en rolle som minner om den Harrison Barnes hadde tidligere. Muligheten ligger riktignok i Wiggins sine hender, så det blir spennende å se om han endelig kan bidra på et stabilt høyt nivå.

Houston Rockets: DeMarcus Cousins

Det er vondt å se tilbake på Boogie sine siste sesonger i NBA. En spiller som har kapasitet til å vinne kamper så godt som på egenhånd når alt klaffer, har fått de siste sesongene totalt ødelagt av skader. Siden 2016/17-sesongen starter har den temperamentsfulle centeren kun spilt 95 kamper totalt i regular season. I løpet av de få kampene han spilte for i sin sesong i Golden State viste han klare tegn til regresjon. Det var kanskje en for tidlig retur for Boogie, men etter at fjorårssesongen igjen røk grunnet skader har han nå fått sjansen til å revansjere seg hos Houston Rockets.

Dette Rockets-laget er det få som vet hva vi kan forvente fra. Om James Harden forblir på laget er fortsatt usikker, og hvilket nivå de gamle stjernene Boogie og John Wall innehar etter deres respektive skader er også vanskelig å forutse. Hvis Harden blir, samtidig som Wall og Boogie finner tilbake den gamle formen, kan dette bli en overraskelsessesong for Houston. Det er også viktig å merke seg at Cousins er alt annet enn selvskreven i laget om han ikke presterer, for nyervervelsen Christian Wood har også en sak for at center-posisjonen i Houston er hans å miste.

Indiana Pacers: Victor Oladipo

Ryktene som angikk Indiana denne off-seasonen handlet om at de ønsket å bli kvitt både Victor Oladipo og Myles Turner. Både Oladipo og Turner er fortsatt igjen i Indiana, og det er lite som tyder på at de forsvinner før sesongstart. Kombinasjonen av Turner og Sabonis på banen samtidig har rett og slett ikke fungert i Indiana, så det er forståelig at de ønsket å trade centeren for en spiller som passet bedre inn i Indiana sine framtidsplaner.

Victor Oladipo var derimot en all-star for Indiana så sent som i fjor. Grunnet skader har riktignok flere begynt å tvile på at all-staren vil komme tilbake på det nivået han tidligere har vist. Etter en svak retur i forrige sesong har dermed Oladipo en ordentlig jobb foran seg om han ønsker å motbevise sin kritikere, og forbli en viktig del av Indiana sine planer.

Los Angeles Clippers: Paul George

Playoff P altså, for en forferdelig slutt på forrige sesong han hadde. Det å ryke ut av playoffs etter å ha ledet 3-1 er ille nok i seg selv, men å gjøre det på den måten Clippers gjorde er kun pinlig. Etter at flere på laget kalte seg selv for «Champions» selv før sesongen begynte, og etter Paul George ga seg selv kallenavnet Playoff P, da kan man ikke ryke ut av playoffs på en slik måte. Paul George ble hele NBA sin «laughing stock» selv før Clippers forsvant ut av playoffen, grunnet flere middelmådige kamper, langt unna det vi vet han kan prestere. Men når han i sluttminuttene av kamp 7 mot Denver treffer backboardet på et trepoengsskudd, da var latterliggjørelsen komplett. Paul George og Clippers hadde fått en seriøs ripe i lakken.

PG13 har alt å revansjere i sesongen som kommer. Det skal nok mye til for at fjorårssesongens latterliggjørelse skal bli glemt, men om han løfter seg til det nivået han hadde i sin siste sesong i OKC skal vi nok se at det er mulig. Det er i hvert fall ingen tvil om at Paul George har en hel del å bevise etter forrige sesong, spesielt når man husker hvor mye Clippers ga opp til OKC for å sikre seg 30-åringen.

Los Angeles Lakers: Montrezl Harrell

Montrezl Harrell var også en del av dette Clippers-laget som forsvant ut av boblen på pinlig vis. Fjorårets vinner av NBA Sixth man of the year sine prestasjoner i Orlando var også langt ifra det vi forventer av den energifulle centeren. Flere av oss NBA-fans forventet at et lag som Charlotte eller Detroit ville tilby Harrell en solid kontrakt etter det han bidro med i forrige sesongs regular season. Men etter en enormt skuffende playoffs ble det ikke slik. Isteden sjokkerte han hele NBA ved å signere for Clippers sine rivaler, nemlig LA Lakers. Det hjelper sannsynligvis å komme seg til et nytt miljø etter et slikt nederlag mot Nuggets, men det betyr ikke at NBA-fansen glemmer det som skjedde. Men om det nye Lakers-laget som har formet seg rundt Anthony Davis og LeBron James presterer som vi forventer at de skal, kan kanskje Montrezl til slutt være bidragsyter for et Championship-vinnende lag.

Memphis Grizzlies: Justise Winslow

Etter at Boston Celtics nesten tradet fire first round pick for å skaffe seg muligheten til drafte Justise Winslow har ikke 24-åringen levd opp til forventingene. ESPN sammenlignet hans potensial med James Harden og Wilson Chandler, noe som ser urealistisk ut nå. Men Winslow har vist tegn til at han en dag kan blomstre. I sin periode som point forward for Miami Heat var det mange som ble positivt overrasket over den tidligere Duke-spilleren. Men forrige sesong ble det klart at Miami ikke var villige til å vente lenger på å se hvordan Winslow ville utvikle seg. Han ble tradet til ett ungt Memphis Grizzlies lag for veteranene Andre Iguodala og Jae Crowder, som var med på å ta Heat til finalene mot Lakers.

Winslow har nå muligheten på å utvikle seg sammen med mange andre lovende spillere, blant annet Rookie of the Year Ja Morant, og Jaren Jackson jr. Etter at Winslow kun spilte 11 NBA-kamper i løpet av 2019/20-sesongen tviler jeg på at han innehar toppnivået sitt per dags dato, men det blir spennende å se hva Winslow kan få til i løpet av sesongen, og hvilken rolle han blir tildelt i Memphis. Kanskje det var et miljøskifte som skulle til for at Winslow skal blomstre for fullt.

Miami Heat: Tyler Herro

Det er vanskelig å finne Miami Heat-spillere som har noe å bevise denne sesongen. Før fjorårssesongen startet var det nemlig få som kunne forutse at LeBron skulle møte sitt tidligere lag i Nba Finals. Miami leverte til de grader i bobla, og selv om noen enkeltspillere, som Kendrick Nunn, til tider hadde skuffende prestasjoner, var det ingen som virkelig skuffet.

Dermed er jeg nødt til å velge Tyler Herro som den Miami Heat-spilleren som har mest å bevise denne sesongen. En rookie som scoret 37 poeng i en Conference Finals-kamp, og som har en «swagger» man sjeldent har sett maken til hos en rookie. Hvordan er det han som har noe å mest bevise? Fordi denne «swaggeren» og hans ønske om å ta de viktigste skuddene har vært med på å skape et overdrevent bilde av den unge Heat-spilleren hos mange Nba-fans. Herro er et stort talent, og en fan-favoritt hos Heat, men det er alt annet en sikkert at han ender opp som en superstjerne i verdens beste basketballiga. Han har derfor mye å bevise for å kunne opprettholde det imaget han har skapt seg blant enkelte NBA-fans.

Minnesota Timberwolves: Malik Beasley

Malik Beasley ble så absolutt betalt i vinter. Han signerte en kontrakt verdt cirka 15 millioner dollar i året over de neste fire årene med Minnesota Timberwolves. Det spesielle med denne signeringen er jo at Minnesota også draftet Anthony Edwards, i nøyaktig samme posisjon som Beasley spiller. Dette vil muligens bety at en av disse unge spillerne vil bli flyttet til small forward over store deler av sesongen, eller så kan faktisk en av disse ungguttene misse ut på Timberwolves sin «starting five». Uansett hva løsningen til slutt vil bli, er det mye penger å betale for et Timberwolves-lag som enda ikke har bygd et godt lag rundt stjernen Karl-Anthony Towns. Etter alt dramaet som har vært rundt Beasley utenfor banen er det også lett å bli forvirret av Timberwolves sin avgjørelse. 24-åringen er uten tvil talentfull, men hvorvidt han passer på dette Timberwolves-laget blir spennende å se.

Milwaukee Bucks: Jrue Holiday

Det er liten tvil om at Milwaukee Bucks gjør alt de kan for at Giannis skal forlenge kontrakten sin med organisasjonen etter to skuffende play-offs. Bucks sto bak en av de største tradene i løpet av off-seasonen. Jrue Holiday var spilleren de tradet til seg for å forsterke laget, men de ga opp en hel del for å få han til Wisconsin. Eric Bledsoe og George Hill ble begge tradet bort, samt tre first round draft picks, samt to pick swaps. Det er en ganske stor pakke for en spiller som ikke har vært en all-star siden 2013. Jrue Holiday er riktignok en spiller som kan passe perfekt ved siden av Giannis, og blir av flere NBA-spillere kalt den beste forsvarsspilleren i ligaen. Det vil uansett ikke bli en enkel oppgave for Jrue Holiday å rettferdiggjøre alt Milwaukee ga opp, men om han løfter Milwaukee nok i playoffs, er det nok ingen Milwaukee-fans som vil klage.

New Orleans Pelicans: Lonzo Ball

Som det første medlemmet av Ball-familien som nådde NBA, var det store forventinger til Lonzo da han ble draftet til LA Lakers i 2017. Lakers-karrieren ble dessverre for Lonzo en stor skuffelse, grunnet dårlig effektivitet både fra treeren og under kurven. Før 2019/20-sesongen ble han tradet fra Lakers, som en del av pakke som skaffet Lakers Anthony Davis. Dermed ble den eldste Ball-broren en del av det mest unge og lovende laget i NBA, nemlig New Orleans Pelicans. Sammen med Brandon Ingram og Zion Williamson varierte Pelicans stort i prestasjonene, og klarte ikke kvalifisere seg til sluttspillet etter et skuffende opphold i Orlando. Lonzo tok noen steg, blant annet ved å forbedre trepoengsskuddet sitt, men fansen forventet mer. Lonzos kvaliteter som playmaker og forsvarsspiller skal ikke undervurderes, men det er mye 23-åringen må forbedre for å kunne leve opp til forventingene han ankom NBA med i 2017. Nå er også Eric Bledsoe klar for Pelicans, etter at Jrue Holiday forsvant til Milwaukee Bucks. Derfor må Lonzo virkelig prestere for å forsikre ham om at point guard-plassen forblir hans i 2020/21-sesongen.

New York Knicks: Kevin Knox

I New York Knicks finnes det en hel håndfull med spillere som har noe å bevise. Spilleren vi mener har mest å bevise er definitivt Kevin Knox. Knox ble draftet foran spillere som Michael Porter jr., Shai Gilgeous-Alexander og en flust av andre spillere som til nå har bidratt mer på en NBA-bane enn Knicks-spilleren. Knox er fortsatt kun 21 år, og har derfor god tid til å utvikle seg til en solid NBA-spiller, men tid er sjeldent noe en får tilstrekkelig nok av i New York. Etter en grei debut-sesong hvor Knox snittet på 12.8 poeng, ble det kun halvparten av dette i hans andre sesong i «The Big Apple». For 2020/21-sesongen er det Tom Thibodeau som skal trene Knicks, og forhåpentligvis for Knox vil han være på banen enn de 18 minuttene han snittet på i fjorårssesongen. Han har uansett en stor utvikling foran seg om han ønsker å rettferdiggjøre draftposisjonen han hadde i 2018, fremfor å se Knicks-karrieren ende på samme måte som Allonzo Trier sin.

Oklahoma City Thunder: Al Horford

Skal Al Horford klare å gjøre som Chris Paul da? Det er nemlig flere likheter mellom Horford sin nåværende situasjon i OKC, og Chris Paul sin situasjon ved starten av forrige sesong. Begge disse veteranene ble tradet til OKC etter en skuffende sesong hos en tittelutfordrer. I sesongen før de endte opp i OKC, ble også kontraktene til disse veteranen kraftig slaktet. Til slutt kom begge veteranene inn i et lag uten noen form for press eller forventinger. Chris Paul endte forrige sesong med å være mer anerkjent enn på mange år. Kan Al Horford bevise at det kun var situasjonen i Philadelphia som var grunnlaget for de skuffende prestasjonene i fjor? Kan han bevise at han fortsatt har det som trengs for å være en bidragsyter på et lag med mye høyere nivå enn dette OKC-laget? Det blir spennende å se. Men uansett hva som skjer, ligger det aller meste til rette for Horford for å komme tilbake på nivået han holdt i Boston Celtics.

Orlando Magic: Aaron Gordon

Vi vet Aaron Gordon har det som skal til for å ta det neste steget i karrieren, men nå har vi ventet på det i så mange år at jeg begynner å bli redd for at tiden snart renner ut. Det er nok mange som ville sagt at Aaron Gordon ville hatt godt av å komme seg inn i en annen organisasjon, og det ville jeg vært enig i. Men slik gikk det altså ikke denne off-seasonen heller, så igjen får vi spent følge med på om den elleville dunkeren endelig kan komme opp på det nivået vi forventer av ham. Selvsagt er Aaron Gordon en bunnsolid NBA-spiller, men at en spiller med de fysiske egenskapene til en gresk gud ikke kan snitte på mer enn 14.4 poeng er rett og slett skuffende. Med Jonathan Isaac sannsynligvis ute for sesongen, vil det hvertfall være alle tiders mulighet for Gordon til å bevise at han at våre forventninger av ham ikke er ubegrunnet. Hvis det igjen skulle bli en sesong fra Gordon som minner om de tidligere, får vi bare krysse fingrene for at han kommer seg ut av Orlando til sommeren.

Philadelphia 76ers: Ben Simmons og Joel Embiid

Når det gjelder Philadelphia 76ers er det vanskelig å bestemme hvilken enkeltspiller som har mest å bevise etter en ekstremt skuffende 2019/20-sesong. Tobias Harris må bevise hvorfor han tjener … millioner i året. Joel Embiid må bevise at han kondisjonen hans er på plass denne sesongen, i motsetning til hvordan den var i «bobla». Ben Simmons må også bevise at skuddet hans fortsetter og forbedre seg, og bevise hvorfor det rapporteres om at 76ers nekter å inkludere ham i en eventuell trade for James Harden.

Men det Philadelphia 76ers først og fremst må bevise er at Ben Simmons og Joel Embiid kan fungere sammen, med de rollespillerne de nå har fått inn. Med Seth Curry og Danny Green inn for Josh Richardson og Al Horford har 76ers sin nye general manager Daryl Morey allerede tilpasset laget enda mer til sine to største stjerner. Hovedsaklig har han fått inn en skytter i Seth Curry, som forhåpentligvis for 76ers kan etterligne det samarbeidet JJ Redick hadde med Joel Embiid. Han har også blitt kvitt Al Horford, som ikke fungerte sammen med Embiid, for Danny Green, som er en solid rollespiller. De har også fått inn Doc Rivers, som det absolutt er mulig å kalle en oppgradering fra Brett Brown.

I år har altså ikke Embiid og Simmons de samme unnskyldningene som de hadde i fjor for å ikke være konkurransedyktige med de aller ypperste lagene i ligaen. Hvis 76ers ikke er å finne blant de 3-4 beste lagene i øst, skal man ikke se bort i fra at en av de to stjernene snart er å finne på et annet lag.

Phoenix Suns: DeAndre Ayton

Det skal bli veldig spennende å se på Phoenix Suns i år. Laget som vant 8 av 8 kamper i boblen, og nesten klarte å sikre seg en usannsynlig playoff-plass har tradet til seg selveste Chris Paul. Sammen med Devin Booker og DeAndre Ayton er det forventet at Paul minimum skal hjelpe til en playoff-plass for første gang siden 2009/10-sesongen. Men vi vet hva Chris Paul er god for god på en basketballbane, og det samme gjelder Devin Booker. Vi sitter derimot med en følelse av at vi enda ikke har sett det beste av DeAndre Ayton.

Etter å ha blitt draftet foran både Luka Doncic og Trae Young er det nå mye press på Ayton for å ta det neste steget i karrieren. Å være det soleklare førstevalget i center-posisjonen på et lag som også betaler lønningene til Chris Paul må være en absolutt drøm. Det er uten tvil større forventninger til Phoenix Suns og DeAndre Ayton i år enn de har kjent på flere år. Så da får vi se hvorvidt Ayton klarer å ta et byks i prestasjonene sine, samtidig som Phoenix tar et byks opp til playoff-plassene.

Portland Trail Blazers: CJ McCollum

For en off-season Portland har hatt. De har hentet inn gode rollespillere som passer laget perfekt. Robert Covington og Derrick Jones jr. er defensive forwards som Portland sårt savnet i fjorårets sesong, mens Harry Giles er en back-up center som fortsatt kan blomstre. De har også re-signert både Rodney Hood og Carmelo Anthony, som begge har bevist at de innehar solide kvaliteter som scorere.

Med et lag av gode rollespiller rundt Damian Lillard blir det spennende å se hva han kan få til i den kommende sesongen. Hva CJ McCollum får til kan derimot bli enda mer spennende. De siste sesongene har det nemlig blitt sådd tvil om hvorvidt McCollum er god nok til å være en secondary option på et lag som Portland, eller om Dame Dolla trenger en bedre kompanjong for å kunne kjempe om titler. Lojalitet står sterkt i Portland, men om det igjen skulle bli en skuffende sesong for dem, kan nok ryktene om en potensiell trade for CJ blusse opp igjen.

Sacramento Kings: Buddy Hield

I Sacramento pleier det sjeldent å være mangel på spillere som har noe å bevise, og det samme gjelder forut for 2020/21-sesongen. Hverken Marvin Bagley eller Jabari Parker er i nærheten av å ha oppnådd potensialet sitt, Hassan Whiteside gikk fra å tjene over 20 millioner dollar i året til å signere en minimumskontrakt, og Buddy Hield må bevise at det var korrekt å behold ham fremfor Bogdan Bogdanovic.

Det er sistnevnte vi velger å fokusere på i dette tilfellet. Buddy Hield ble i løpet av forrige sesong vraket til benken til fordel for serberen Bogdanovic. Det var derfor mange som forventet at Bogdanovic var den shooting guarden Sacramento ønsket å beholde i lengden, og forskjellige rykter begynte å florere angående Buddy Buckets sin framtid. Slik skulle det altså ikke bli, for i off-seasonen ble Bogdanovic klar for Atlanta Hawks, etter at en avtale med Milwaukee kollapset. Buddy Hield har derfor ekstra press på seg for å prestere, og helst bedre enn det Bogdanovic presterer i Atlanta.

San Antonio Spurs: LaMarcus Aldridge

San Antonio Spurs er for øyeblikket litt i ingenmannsland. De er etter alt å dømme ikke gode nok for å nå denne sesongens sluttspill, men det virker heller ikke som om de er på utkikk etter unge «assets». Hadde det ikke vært for Gregg Popovich hadde nok San Antonio Spurs sine største stjernen allerede vært på vei ut døren. Det virker allikevel som om det bare er et spørsmål om tid før både Demar DeRozan og LaMarcus Aldridge forsvinner fra San Antonio. Derfor er det viktig for Popovich og Spurs at 35 år gamle LaMarcus Aldridge fortsetter å vise at han fortsatt har det som skal til for å være en av de beste bidragsyterne på et godt lag. Om Spurs skal ha noen mulighet for å få igjen noe for Aldridge av nevneverdig kaliber er denne sesongen siste mulighet, og det finnes utvilsomt lag der ute som kan trenge en Aldridge i toppform når sluttspillet nærmer seg.

Toronto Raptors: Pascal Siakam

Toronto Raptors er enda et slikt lag hvor det er vanskelig å finne noen som har noe å bevise. Etter at de vant sluttspillet i 2019 med Kawhi Leonard på laget, var det få som hadde store forventninger til laget fra Canada etter deres største stjerne valgte å signere for LA Clippers. Men Raptors presterte, og ved hjelp av en vinnermentalitet, gode rollespillere og sterke ledere innehadde Raptors andreplassen i øst før forrige sesongs playoff. Playoffen ble allikevel en skuffelse. Etter å ha høvlet over et reservepreget Brooklyn Nets, tapte de til slutt mot Boston Celtics i andre runde. En spiller som ikke presterte i playoffen, var deres største fremadstormende stjerne; Pascal Siakam.

Etter å ha vært en enorm bidragsyter for Raptors sitt første championship, ble Siakam sitt relativt endimensjonale spill demmet opp for ved godt forsvarsspill. Selv om kameruneren leverte enorme prestasjoner i regular season, var han nok ikke klar for å være det største angrepsvåpenet i en playoff-kamp. Det er langt fram i tid, men når playoff-kampene først er i gang igjen, blir det spennende å se om Siakam sitt spill har modnet ytterliggere, eller om Toronto vil legge en ny slagplan.

Utah Jazz: Mike Conley

Etter å ha blitt tradet til Utah før starten av forrige sesongen, var det mange som hadde troen på at Conley kunne forsterke Point Guard-posisjonen i Utah. Alt i alt har den aldrende point guarden skuffet. Etter å ha snittet på cirka 5 poeng mindre i Utah, enn han gjorde i sin siste sesong i Memphis, var det mange som hadde større forventinger. Det er ingen tvil om at Conley fortsatt er en god spiller, og det er mulig at poengsnittet hans sank både grunnet skader, men også fordi han ble tildelt en mindre rolle i Utah enn i Memphis. 33-åringen må allikevel bevise at alderen hans ikke har begynt å vises, og at han fortsatt har inne det nivået han tidligere har vist i Memphis.

I tillegg til Conley er Rudy Gobert sin kontrakt ute ved sesongslutt. Han er kvalifisert til en «super max»-kontrakt, den største kontrakten i NBA. Om han forventer å få et slikt tilbud av Utah, må franskmannen muligens forbedre sitt offensive spill, for det er en enorm pengesum å investere i en defensiv center, som også begynner å nærme seg 30-årene.

Washington Wizards: Russell Westbrook

Dette ligger an til å bli en spennende sesong for Westbrook. Etter en fjorårssesong som inneholdt både opp- og nedturer, ble han i tidlig i desember tradet til Washington Wizards for John Wall. Etter å tidligere ha spilt for tittelutforderne OKC og Houston Rockets, skal Westbrook nå spille for et lag uten spesielt høye forventninger. Sammen med spillere som Bradley Beal, Davis Bertans og Thomas Bryant er det fortsatt viktig å påpeke at Wizards vil være et konkurransedyktig lag, som absolutt kan kjempe om en playoff-plass

Den tidligere MVP’en har de siste årene vært en splittende skikkelse i NBA. Mens enkelte mener han er den beste point guarden i verden, er det andre som tenker han så vidt er blant de 30 beste spillerne i NBA. Westbrook har ikke mye å bevise for sine største tilhengere, men det skal nok mye til for å overbevise hans største kritikere. Så det blir spennende å se hva han kan få til i Capital One Arena i tospann med Bradley Beal.