Vi har allerede lagt bak oss halve regular season. Hvem imponerer, og hvem skuffer? Her er våre tanker om sesongen så langt.
Av: Vegar Fjell
Før sesongen hadde vi med oss et knippe fans og eksperter for å tippe hvordan årets sesong skulle gå. Hvordan har de tipsene slått til så langt? Og hvilke spillere og lag har overrasket mest positivt, og likeså: Hvem har skuffet mest? Og ikke minst: Hva eller hvem har preget sesongen mest? Vi forsøker å oppsummere sesongen så langt, når den nå når sitt halvveispunkt.
Korona…
Det har dessverre vært en ny sesong sterkt preget av korona. Det var nok mulig å helt ha glemt smittefare, koronaprotokoller, sykdom osv. da sesongen satte i gang mot slutten av oktober. Kanskje spesielt for oss nordmenn som hadde gått gjennom noen uker med gjenåpningsfest og eufori før NBA-sesongen satte i gang. Og det virket jo ganske normalt i NBA også hvis vi skal være helt ærlige. På tribunene var det fullt opp med fans i alle lagene drakter, maskoter, popcornselgere. På parketten ble det sunget nasjonalsang og danset godt synkroniserte danser av ulike dansegrupper. En helt annen situasjon enn den vi hadde et halvt år i forveien. Du var neppe alene om du tenkte: «Nå, nå er vi skikkelig tilbake!». Men det tok ikke fryktelig lang tid før påminnelsen ble sterkere og sterkere. Ikke bare om at det fortsatt herjer en pandemi, men også at situasjonen er ganske annerledes i USA enn her i Norge. Først dukket det opp noen positive enkeltester i et par lag, deretter var plutselig halve NBA-lag i protokoll, og før vi nesten forsto alvoret virket halve ligaen å være ute i protokoll.
Dette har blant annet ført til større diskusjoner om hvor lista for protokollen skal være. De aller fleste virker å være smittet av omikron-varianten og et stort flertall virker å være symptomfrie. Spørsmålet er da reist om det gir mening å måtte isolere seg i 10 dager. Uten å gå inn i noen dyp diskurs om koronareglement, så er det vel ei heller for seg selv at man isolerer seg. Enkelte kan bli syke, enkelte kan bli kjempesyke. Men dette har naturligvis skapt et problem for ligaen, som virker fast bestemt på å gjennomføre sesongen uten stopp. Protokollen har fått en rekke unntak og du kan nå i praksis kunne returnere etter 5 dager. Men ikke minst har lagene også signert erstattere an mass. Da flere lag sto igjen med under den magiske grensen på 8 tilgjengelige spillere og flere kamper ble utsatt, bød muligheten seg til å signere såkalte 10-day hardship-avtaler. En 10-dagers kontrakt for å erstatte spillere som var ute. Slik får man også gjennomført kamper og holdt tempoet på sesongen i gang. Mange har ropt om urettferdighet på hele opplegget, men på en annen side: Her virker få om noen å slippe unna. Alle lag sliter og virker å måtte stille noen kamper med rene G League-lag som en slags NBA-variant av Nødlandslaget. Det påvirker enkeltkamper og en periode av sesongen, men dersom man slipper unna flere lignende tilfeller resten av sesongen, vil man vel kanskje kunne unngå enda en håpløs asterisk-diskusjon som man har fått på de foregående sesongene. Alle blir rammet, noen i større grad enn andre, men neppe i så stor grad at det blir den avgjørende faktoren.
Gamle helter!
Men disse kontraktene har ikke bare gitt diskusjoner eller vært en nødløsning. Det har også gitt regular season et sårt nødvendig energipush og et gjensyn med gamle helter. Vi vet det jo av lengre erfaring: Regular season er en egen greie. Det starter ikke for alvor før playoffs. Alt for ofte er nivået på forsvarsspillet spesielt, relativt labert. Men med en haug spillere som bare for noen kamper å bevise at de har noe i ligaen å gjøre, får man plutselig en gjeng som virkelig har noe å spille for. Å det både synes og derigjen gledes! Og vi har fått et gledelig gjensyn med spillere som Isaiah Thomas, Mario Chalmers, Joe Johnson og Lance Stephenson. Men vi har også sett en hel haug G League-prospects som, men ikke minst spillere som mest høres ut som en random spiller fra NBA2K som Gabe York og Craig Sword. Flere av hovedtrenerne har også forsvunnet ut i protokoll, men her er det heldigvis noe lettere å erstatte med assistenter i et par kamper. Men vær du sikker – hvis du deltar mye på sportsquiz, vil du antageligvis havne borti et spørsmål eller to om denne absurde perioden i NBA-sesongen 2021/22. Pugg dine G League-erstattere!
Rekord-Curry
Få har endret sporten så mye som Steph Curry. Det er egentlig litt merkelig å tenke på at 3-poengsskytingen ikke hadde et større fokus tidligere. 3 poeng er som kjent mer enn 2. Uansett – det er en straight up fact at 3-poengskytingen har fått en større og større rolle i sporten og i NBA. Frem til midten av 90-tallet var under 10% av alle skuddene forsøk fra bak 3-poengslinja. Og med unntak av noen år midt på 90-tallet med kortere distanse til linja, var det først i 2005 at antall forsøk passerte 20% og den var rundt der da Steph entret ligaen i 2009. Men siden da har det vært en eksplosiv økning. Forrige sesong var nær 40% av alle skuddforsøkene fra utenfor 3-poengslinja! Steph Curry har ikke æren for det alene naturligvis, men det finnes ingen tvil om at han har vært en sentral bidragsyter i å revolusjonere idretten sin. Enda mindre tvil finnes det om at han er den aller beste distanseskytteren verden noen gang har sett, og det har han også manifestert denne sesongen ved å passere Ray Allen for flest 3-poengere i karrieren. Ray Allen satte det som en gang virket helt vanvittige 2 973 på en NBA-karriere over 1 300 kamper. Steph Curry passerte dette i sin NBA-kamp nr.789. And the dude is not done playing basketball! Og for en måte å gjøre det på. I basketballens Mekka Madison Square Garden i New York, med pappa Dell og de tidligere rekordholderne Reggie Miller og Ray Allen courtside. Og rett til timeout etter at rekorden er slått selvsagt, slik at hele MSG kunne hylle fenomenet Steph Curry. Velfortjent!
Klay is back!
Hvilket øyeblikk dette var! Endelig er Klay Thompson tilbake på en NBA-parkett etter over 2 år på sidelinjen. Den andre halvdelen av “Splash Brothers har gått glipp av 177 NBA-kamper siden han røk korsbåndet i game 6 av NBA Finals mellom Warriors og Raptors i 2019. Da han var på vei tilbake høsten 2020, så skadet han for sikkerhets skyld akillesen og det har utsatt comebacket over ett år. Det betyr at en av de beste skytterne sporten har sett, har gått glipp av bobla i Orlando, tomme tribuner og at tribunene ble fylt opp igjen og til og med nye restriksjoner deretter. Klay hadde frem til comebacket ikke spilt NBA-kamp mens spillere som Ja Morant, Zion Williamson og LaMelo Ball var i ligaen. Men nå er han altså endelig tilbake! Sent natt til 10. januar kokte Chase Center (En arena Klay forøvrig ikke hadde spilt i enda) fullstendig da han startet sin første kamp siden sommeren 2019. Og det kokte HELT over da han løp rett forbi Jarrett Allen og dunket mellom to Cavs-spillere. Og etter et par grove bom høyre, for å gi Ola Lunde litt love, dro han på med et par 3`ere også. KLAY IS BACK!
Simmons og Irving – løsning i sikte?
De fleste har fått med seg det meste om Ben Simmons og Kyrie Irving før og underveis i sesongen, og mange føler nok også at det holder nå. Så jeg skal heller ikke gå i ytterligere detalj, men det er vanskelig å unngå dette i en recap av årets sesong. Til det har situasjonen rundt disse vært for innflytelsesrike. Ben Simmons nekter å spille mer for 76ers, men de sier de ikke vil trade han med mindre de får en stjerne i retur. Men akkurat nå virker det lite sannsynlig, rett og slett fordi markedet ikke er godt nok og fordi Simmons`markedsverdi aldri har vært lavere. Og samtidig har siste konkrete utviklingen vært et lagmøte for et par måneder siden der Simmons fortalte lagkamerater og støtteapparat at han har mentale utfordringer og ikke føler seg klar til å spille. Og siden da har det vært stille fra to sider av en konflikt, som frem til da virket veldig ivrige på å spre rykter om den andre parten. Lite rykter etterpå gjør det litt vanskelig å spå, men de som er tettest på laget antyder at Simmons mulig ikke blir klar for spill denne sesongen, men noen har også antydet at han kan bli klar på et par uker ved en evt. trade. Forøvrig en merkelig tilnærming til det i såfall?… En trade virker heller ikke spesielt nærme, selv om det fremstår som det er interesse fra flere lag. Men ingen virker å imøtekomme 76ers` voldsomme krav for øyeblikket. Og da kan vi faktisk feire både 17.mai, stå på vannski og bade før Simmons eventuelt blir klar for et nytt lag.
En løsning virker nærmere for den andre stjernen i fokus. Kyrie Irving har valgt å ikke ta vaksine i det han selv sier er solidaritet med de som føler seg tvunget til det. Konsekvensen av Kyries valg er at han pga New Yorks vaksinemandat ikke får spille hjemmekamper. Helt til på tampen av 2021 spilte han ikke bortekamper heller, fordi Nets ikke ville ha en deltidsspiller i laget. Men så plutselig, og endelig, kom beskjeden om at Kyrie Irving var på vei tilbake og at han snart var klar for en retur, selv om det i førsteomgang bare gjelder bortekampene. Hvorfor Nets “ga etter” er ikke helt klart, men mye tyder på at Irvings lagkamerater har presset på for en retur, og så har det vel vært ganske tydelig at MVP-kandidat og Batman Kevin Durant trenger sin Robin. Og Kyrie kommer ikke tilbake med noe annet enn spilleglede og god form, egentlig som forventet! Og Nets skulle nok ønske at han også kunne spille på hjemmebane. Men hva skjer her? Det har lenge versert rykter om at New York vil endre sitt vaksinemandat, men foreløpig virker det ikke på helt på trappene heller. Nå spekuleres det i om Nets kan betale seg unna problemet, ved å godta bøter for hver kamp Kyrie spiller. Og bøtene virker mildt sagt ikke veldig uoverkommelige heller.. Men det er ikke helt klart hva som gjelder her. For nå får Nets nyte godt av Kyrie på bortekamper, og så får tiden vise om de får han med fulltid senere i sesongen.
Lagene som har overrasket
Da vi før sesongen hadde med oss et knippe kloke norske baskethoder, var det flere som tippet Bulls som årets overraskelse. Men det er med relativt stor sikkerhet at vi sier at ingen trodde de skulle overraske SÅ mye! I skrivende stund er Chicago Bulls klar nr.1 i Øst, en Conference som er bedre enn på veldig mange år. Mange var skeptiske til Bulls som et defensivt lag, men foreløpig er de det 11. beste defensive laget. Men enda viktigere, det 3. beste offensive – i hele NBA! Det burde ikke vært umulig å gjette at DeMar DeRozan skulle skinne med enorm floor spacing, eller at LaVine endelig skulle lykkes med bedre spillere rundt seg. Men at de skulle runde halvspilt sesong med ledelse i øst og den 3. beste recorden i ligaen, det er rett og slett svært imponerende.
Så kommer vi ikke utenom to lag med veldig unge kjerner. Cleveland Cavaliers kom raskt ut av startblokkene med Darius Garland, Colin Sexton, Lauri Markkanen, Evan Mobley og Jarrett Allen. En oppsiktsvekkende femmer både mtp alder og størrelse. Men det funket som smør! Og de har, til tross for en alvorlig skade på Sexton, holdt koken bra oppe og er nå 6. i øst, og det 3. beste defensive laget i ligaen. Få er i nærheten av å spille med den energien og viljen som Cavaliers, som også ser meget godt sammensatt ut. Om det holder til noe mer denne sesongen er nok tvilsomt, men de har allerede overgått forventingene så langt – og for fremtiden ser det helt vanvittig bra ut! Det samme gjelder for Memphis Grizzlies, et av to lag AltOmNBA tippet som årets overraskelse (sammen med Bulls). I likhet med Cavs har de en svært ung stamme og en ledestjerne i sitt 3. år. Ja Morant har blitt en superstjerne, og spillerne rundt han har tatt store steg på kort tid. Et utrolig hardtarbeidende og sammensveiset lag har kjempet seg helt i toppen av vest og er per nå det laget som er nærmest overlegne Phoenix Suns og Golden State Warriors. Imponerende!
Og så kort en shoutout til Miami Heat som har klatret til 2.plass i øst med Bam og Butler (Bra navn på en eller annen bedrift??) ute store deler av sesongen, men også til Charlotte Hornets og Minnesota Timberwolves! Nets Norge tippet Hornets i kamp om 4/5 seed og det er akkurat der de er for øyeblikket. Imponerende også det av et annet relativt ungt lag. Timberwolves var dere flere av våre bidragsytere som pekte på som en mulig overraskelse. Og de ser også ut til å styre greit inn til minst play-in denne sesongen.
Lagene som har skuffet
Veldig mange, inkludert AltOmNBA hadde tro på Lakers som tittelkandidat. Og i retrospekt er det lett å spørre seg om hvorfor. Ingenting har fungert for et lag som ser horribelt sammensatt ut. Syndebukken har blitt Russell Westbrook, som forsåvidt fortjent får en del tyn. Men heller ikke Anthony Davis har sett god ut det lille han har fått vist, og laget ser ut til å være et par moves unna forventingene. Selv med en hardcarry av LeBron James er de i fare for å bli et play-in-lag, og da kan i grunn det meste skje. Kudos til Arnstein Friling og Vetle Raa Ellingsen for å forutse nettopp dette før sesongen!
Celtics, Knicks og Hawks er en trio i øst som nok er en negativ overraskelse for mange. Etter å ha tatt NBA med storm forrige sesong, er Hawks og Knicks tilbake i bakleksa. Selv om Trae Young scorer på bestilling, er Hawks for øyeblikket et stykke bak play-in og det begynner allerede å svirre rykter om dårlig stemning og trades. Knicks satset og gikk all-in før sesongen – spørsmålet er om de nok ikke satset på feil hester. Celtics henger med i kampen om play-in, men forventningene er større til et lag med Jayson Tatum og Jaylen Brown. Kritikken mot de har vært voldsom og mange har ropt om en splittelse av de to. Men sesongen er langt, og de skal klare å kare laget høyere opp enn nåværende 10.
Våre to klare picks som årets skuffelse er verdt penger i banken. New Orleans Pelicans hadde en forferdelig off season og Zion virket frustrert. Når sesongen kom i gang dukket han til og med opp overvektig og trolig umotivert. Har foreløpig til gode å spille denne sesongen, og det har vært tungen på vektskåla for Pels som nesten er nærmere avgrunnen enn suksess. Indiana Pacers har stått høyt i kurs hos mange, men hos undertegnedes øyne har de lenge vært et lag som er modent for større forandringer. Og nå er de tredje sist i øst og nærmere Pistons på plassen bak enn play-in. Ryktene svirrer om en blow up av hele laget. Velger forøvrig å balansere selvskryt med litt selvkritikk. Trodde også Wizards skulle skuffe og var ganske hard med de før sesongen, men de har foreløpig levert ganske godt!
Spillerne som har overrasket
Det kommer selvsagt an på hva man legger i dette, men i tradisjon tro på AltOm, har dette på forhåndstipsene handlet om spillere som tar steg fra forrige sesong til den inneværende. Og selvsagt, hvilke spillere som da leverer på et høyere enn nivå enn forventet. Og da må vi starte med den spilleren vi trodde ville skuffe enda en sesong. Tyler Herro tok aldri det forventede steget i fjor, men denne sesongen er han on fire for et veldig skadeutsatt Heat-lag. Ingen skuffelse, derimot endelig det steget man forventet! Vi trodde forresten Pascal Siakam skulle skuffe også, og også der tok vi feil. Men vi kan vel ikke kalle det et steg allikevel.
Så er det en rekke spillere som kjemper om MIP denne sesongen, som alle naturligvis hører hjemme i denne kategorien. La oss starte med tidligere nevnte Ja Morant. I sitt tredje år har han tatt steget fra en spennende spiller til en superstjerne! Han har tatt steg på alle parametere, kanskje bortsett fra playmaking. Mer effektiv på flere forsøk, et langt bedre distanseskytter og ja, til og med et hakk bedre i forsvar. Men det skal sies – der er det fortsatt et stort forbedringspotensiale. En tredjeårsspiller i en reell MVP-diskusjon er ikke dagligkost! Også Darius Garland er inne i sin tredje NBA-sesong, og har også tatt et nytt steg mot stjernehimmelen. Riktig nok ikke i like stor grad som Morant, men hele angrepet til overraskelsen Cavs avhenger av Garland. Selv om det er mange guarder som leverer på et All Star-nivå, er det få som fortjener en plass i årets All Star Game like mye som Garland. Chapeau! Og vi kan vel kaste inn Garlands lagkamerat Jarrett Allen også, som har en kanonsesong! Har en massiv defensiv påvirkning på et veldig godt defensivt lag, men har også levert offensivt denne sesongen.
Men også Morants lagkamerater har tatt viktige steg, da kanskje først og fremst Desmond Bane. I sitt andre år er antall minutter økt og forsøkene er flere, men effektiviteten den samme. Og den er god! En vanvittig god skytter som har økt poengsnittet sitt fra 9.2 til 17.6 på én sesong. En annen spiller som har hatt en massiv økning i produksjon er en het MIP-kandidat fra Charlotte Hornets, Miles Bridges. Fra 12.7 forrige til 19.6 i inneværende sesong. Effektiviteten noe ned i utvidet rolle. men den er ikke nødvendigvis kritikkverdig av den grunn. En fantastisk avslutter som nyter veldig godt av å spille på lag med LaMelo Ball, men som denne sesongen også skaper mer på egenhånd. En svært viktig grunn til at Hornets har prestert så godt denne sesongen.
Og for at dette ikke skal bli for langt, en shoutout også til spillere som Seth Curry, Jordan Poole, Dejounte Murray, Tyrese Maxey og Cole Anthony også. Og nå har vi sikkert glemt mange!
Spillerne som har skuffet
Heldigvis er det færre å ta av her enn i forrige kategori. Skuffelsene har egentlig ikke vært så mange. Riktig nok er Arnstein Friling nok engang på ball da han før sesongen tippet en tung rookiesesong for Cade Cunningham, en generelt dårlig en for hans lagkamerat Kilian Hayes, og et tilbakeskritt for James Harden. Cade har ikke levert det veldig mange forventet, eller har i hvert fall ikke gjort det så langt. Hayes har enda ikke vist tegn til å bli det mange håpet, og James Harden leverer bare glimtvis det vi alle vet James Harden kan. Eller i hvert fall kunne. Fortsatt en glimrende spiller, men har enkelt og greit ikke vært i nærheten av å prestere godt nok til å gi Kevin Durant sårt tiltrengt hjelp.
Og så er det lett å være skuffet over Michael Porter Jr. som mange hadde store forventinger til denne sesongen. Men selv om han startet dårlig, kan man vanskelig la være å gi han fripass for skaden som holder han ute resten av sesongen. På en annen side – det er ryggen som er skadet, og det var ryggen som gjorde at han droppet i draften. Får vi noen gang se MPJ i full blomst? En vi har sett i full blomst er Jayson Tatum. Men selv om han scorer mye, har han også et urovekkende lite effektiv sesong. Faktisk ganske dårlig. Og Celtics` og Tatums problemer går nok hånd i hånd. Til slutt trekker vi frem Kevin Huerter som undertegnede hadde tro på. Både Huerter og Hawks har skuffet stort, og Huerter har ikke klart å ta noe steg i det hele tatt
Kåringer halvveis inn i sesongen:
Det spiller selvsagt liten rolle å være ligaens beste etter halvspilt sesong, eller å være NBAs most improved før All Star-kampen, hvis du ikke holder koken oppe og vinner prisen til slutt. Men hvordan ligger det an?
MVP: Kevin Durant – Dette er som vanlig en ekstremt vanskelig øvelse. Her er det i hvert fall 7 spillere med rettmessig claim på en MVP-tittel, og kanskje til og med noen outsidere i et felt bak. Tidlig i sesongen var Kevin Durant og Steph Curry alene i topp. To av de beste spillerne vi noen sinne har sett startet sesongen helt fantastisk. Men fra Steph nærmet seg Ray Allens rekord og frem til nå, har han hatt en historisk shooting slump, mens Kevin Durant bare har fortsatt og dra et helt ok Nets-lag (all den tid Kyrie har manglet og Harden har vært svak) til seire på egenhånd. Og hans jevnhet gjennom hele sesongen er nok også hvorfor han halvveis leder an i MVP-racet. Nivået hans spiller basketball på er ekstremt høyt hver eneste kamp. Så tror vi forøvrig Curry snart vil gjøre det samme igjen han også.
Men han utfordres ikke lenger bare av Curry. Nikola Jokic følger opp en spinnvill MVP-sesong med en ny historisk sesong og han holder et skadeutsatt Nuggets inne i sluttspillskampen på egenhånd. Men vinner de nok til at Jokic skal være helt, helt der oppe? Samme spørsmål gjelder for LeBron James som nok ikke i retrospekt er superfornøyd med jobben Lakers gjorde i sommer. Laget ser forferdelig ut. Det gjør derimot ikke LeBron som presterer på et nivå ingen 37-åring har gjørt før han. Også Joel Embiid må kjøre soloshow med sitt lag denne sesongen, men vinner for øyeblikket betraktelig mer enn Jokic og James. Kanskje har Embiid og James vært de to beste spillerne den siste tiden, men både Durant og Jokic har gjort det gjennom hele sesongen. Og la oss kaste inn Ja Morant som et wild card. Stjernen på Grizzlies, av samme grunner som DeRozan, fortjener en mention. Lagets klart beste og viktigste spiller, på et lag som overgår alle forventinger.
De to som nok er aller nærmest Durant er allikevel Giannis Antetekounmpo og DeMar DeRozan. Det vil si, det bør være de to som er nærmest. Lite tyder på at DeRozan får helt den respekten han fortjener, selv om laget hans har overgått all forventing og er nr.1 i øst. Så kan man nok holde mot han at han ikke er like klar nr.1 på sitt lag som de andre kandidatene, da Zach LaVine også har en kanonsesong. Men i våre øyne er det ingen tvil – DeMar er hovednøkkelen til Bulls`suksess og det er han som får ballen i hendene når kampen skal avgjøres. Det har nok ikke i like stor grad Giannis, men han er uansett lagets ubestridte leder og en av ligaens beste toveisspillere. For en sesong! Lider kanskje litt av at Bucks har skuffet noe så langt, men vil nok være en av de aller heteste kandidatene til slutt.
MIP: Miles Bridges – Her er det nesten like mange om beinet som til MVP. Og det er jo utelukkende gledelig! Vi har tatt for oss mange av kandidatene under spillere som har overrasket. Den enkeltspilleren som basert på talldata har tatt størst steg er Desmond Bane. Men han er også en andreårsspiller, og en økning i minutter og kvalitet er så forventet, at andreårsspillere ikke vinner disse prisene. Ja Morant og Darius Garland er begge opplagte kandidater, men begge har også en forventning om å komme til dette nivået i kraft av tidlige draft picks. Morant ville nok i en normalt draft, uten fenomenet Zion, gått klink 1. At de skulle komme seg opp på dette nivået er derfor, i våre øyne, et lite hinder for prisen. Og Garland har for å være ærlig statsmessig ei heller tatt enorme steg, slik at Morant i såfall vinner den ganske klart hvis de to er kvalifisert.
Seth Curry, Dejounte Murray og Jordan Poole er også klare kandidater her, men for nå holder vi en knapp på Miles Bridges. Hornets-forwarden har som vi var inne på tatt det siste steget fra ok rollespiller til en viktig brikke på et godt lag, blant annet fordi hans scoringssnitt er sterkt forbedret. Noe av grunnen er som tidligere nevnt evnen til å skape på egenhånd, selv om LaMelos magi er en signifikant bidragsyter. Bridges er sågar kanskje til og med All Star-materiale denne sesongen! Det er også Morant og Garland, men igjen – det forventer man. Og de var ikke så langt unna forrige sesong, mens Miles Bridges var milevis unna. Bridges akkurat nå – men her kan MYE skje!
DPOY: Draymond Green – Denne er heller ikke lett, men ikke fullt så vanskelig som MVP. Her er det noen få som utkrystalliserer seg veldig. Igjen er Rudy Gobert der, det skal det ikke herske noen tvil om. Og kanskje sliter jeg med “voters fatigue”, altså at han har fått prisen så mange ganger at jeg ikke setter nok pris på det han gjør. Men det gjør jeg egentlig. Det kan ikke herske noen tvil om hva franskmannen bringer til bordet for Jazz. Og han har en ny sesong der Jazz er Jekyll & Hyde med og uten han på banen. Men de er også ikke i nærheten defensivt sammenlignet med i fjor. Faktisk er de helt midt på treet. Det er langt i fra Golden State Warriors, som i skrivende stund er det klart beste defensive laget i ligaen. Og selv om Steph Curry er en av de sterkeste MVP-kandidatene for sitt eksepsjonelle offensive spill, er det kanskje nettopp i forsvar at de har lagt grunnlaget for sin kjempesesong. Og den viktigste brikken er selvsagt Draymond Green. Kanskje den aller beste forsvarsspilleren i NBA de siste 10 årene. Med sin vanvittige allsidighet kan han guarde nær sagt hvem som helst og kan få en hvilken som helst gjennomsnittlig forsvarsspiller ved sin side til å se habil ut. Forsvarsgeneralen Draymond er vårt foreløpige valg som årets forsvarsspiller.
6MOY: Tyler Herro – La meg først starte med å si at denne prisen har en stor utfordring. Alt for ofte er det en scorer som ender opp med denne prisen, og gjerne scorere som bidrar med svært lite annet. Som f.eks. Jordan Clarkson forrige sesong. Kommer inn og gir laget buckets, men er et minus i den andre enden av banen. Spørsmålet er hvor mye impact du da til slutt har som 6th man. Det gjelder også vårt valg for 6th man for øyeblikket. For selv om hjertet sier at en defensiv spiller med trolig større impact, som Alex Caruso, så er det vanskelig å forbigå Tyler Herro. Skepsisen hos undertegnede før sesongen er gjort til skamme – Tyler Herro har tatt viktige steg, og har stått frem i skadefraværet til Butler og Adebayo. Og sånn har han også vært viktig for den suksessen Heat allikevel har maktet å oppnå. Men å ha så negativt impact på et av ligaens beste forsvar kan true han til slutt. Se opp for Caruso!
ROY: Evan Mobley – Foreløpig har denne prisen bært et helt annet sted enn de fleste spådde. Det skulle være et race mellom de tre øverste draftvalgene, og Cunningham og Green var nok de aller største favorittene. Men begge har slitt noe med skade og begge har levert ujevnt på fryktelig dårlige lag. De har glimtvis vist at taket nok er høyt hos begge, men det er ingen av dem som matcher Evan Mobley på det å være “NBA ready”. Fra første touch på ballen har Mobley imponert og vært den klart beste rookien denne sesongen. Ikke bare spiller han på et godt NBA-nivå, han er helt sentral på et Cavs-lag som har overrasket mange. Spesielt leverer han varene til gangs i forsvar, der er han rett og slett allerede veldig god! Men også offensivt er det helt tydelig et potensial som kommer til å bli uhyre spennende å følge utviklingen av. Og kanskje er ikke engang Green og Cunningham nærmest i racet. Om noe så er det Scottie Barnes, Franz Wagner og Josh Giddey som har virket nærmest Mobley, selv om det ikke kan være noe tvil: Evan Mobley er klink Rookie of the Year når vi runder halvspilt NBA-sesong.
COY: Billy Donovan – Det er mange lag som leverer over forventet nivå, lag som imponerer både resultatmessig og spillemessig. Det Taylor Jenkins og JB Bickerstaff har utrettet med sine unge mannskap i hhv Memphis og Cleveland er intet annet enn ufattelig imponerende. Og Monty Williams er på nytt lyktes å gjøre Phoenix Suns til et av ligaens beste regular season lag. Forrige sesong var definitivt ikke et engangstilfelle. Men ingen har vel overrasket og imponert så mye som Chicago Bulls? I hvert fall hvis vi legger mange av spådommene til grunn. Riktig nok – flere av våre bidragsytere her på AltOmNBA var enig med oss om at Bulls skulle bli årets overraskelse. Men få om noen hadde trodd at de halvveis skulle lede an i øst. Det er naturligvis mange ting som har lyktes for Bulls. For det første ser de ut til å ha en veldig god lagsammensetning, som vi også pekte på før sesongen. Men de har foreløpig også gjort skamme på all kritikk og skepsis til forsvarsspillet. Enkeltspillere som DeRozan, LaVine og Ball, og lagsammensetning har vært viktig, men Billy Donovan er til syvende og sist øverste ansvarlige for hva de leverer på banen. Kudos til Donovan for en kjempestart på sesongen!
Til tross for at korona fortsatt preger NBA, så har det allikevel vært en kjempesesong! Vi har mange overraskelser og mange som for alvor er med i MVP-racet, langt flere enn i fjor på samme tidspunkt. Måtte siste halvdel bli like god, og gjerne enda bedre!