Som alltid settes det pris på Vipps-bidrag til 90280763 for å få dette til å gå rundt.
31.august braker det løs i Kina – Serbia tar imot Angola til åpningskampen av basket-VM 2019. Flere gode land deltar, og for første gang på veldig mange år er ikke USA en soleklar favoritt til å vinne gull. Flere nøkkelspillere har takket nei/ er ikke med:
,som var en del av Training Camp-troppen i Las Vegas, trukket seg. Også Kevin Love, Tobias Harris, Eric Gordon, Julius Randle, JJ Redick, Andre Drummond, CJ McCollum og Montrezl Harrell og Trae Young, som har blitt spurt, har takket nei.
Med andre ord ser det åpent ut med tanke på hvem som stikker av med VM-gull. Australia, Serbia, Hellas, Spania og Frankrike blir alle tøffe utfordrere til Team USA.
De 12 som skal representere Team USA er:
Harrison Barnes, Joe Harris, Mason Plumlee, Myles Turner, Brook Lopez, Kyle Kuzma, Donovan Mitchell, Kemba Walker, Derrick White, Jayson Tatum, Marcus Smart, Khris Middleton og Jaylen Brown.
Det er noe litt annet enn disse to lagene….
Slik ser gruppene ut:
NBA-spillere fra hvert land… (uthevet = i ligaen nå)
Totalt 54 nåværende NBA-spillere er med i mesterskapet…
Venezuela, Elfenbenskysten, Sør-Korea, Polen, Iran, Angola, New Zealand, Dom Republikk, Jordan: Ingen
Kina: Zhou Qi (Rockets 17-18), Yi Jianlian (fire klubber fra 07-12)
Argentina: Nicolás Laprovíttola (Spurs 16), Luis Scola (fem klubber fra 07-17), Nicolás Brussino (Mavs 16-17, Hawks 17)
Russland: #3 Sergey Karasev (Cavs 13-14, Nets 14-16)
Senegal: Maurice Ndour (Knicks 16-17)
Nigeria: #7 Al-Farouq Aminu (Magic), #10 Chimezie Metu (Spurs), #20 Josh Okogie (Timberwolves), Ike Diogu (seks klubber fra 06-12), #8 Ekpe Udoh (GSW 10-12, Bucks 12-14, Clippers 14-15, Jazz 17-19)
Tunisia: Salah Mejri (Mavs 15-19)
Puerto Rico: #0 Isaiah Pineiro (Sacramento Kings)
Spania: Marc Gasol (Raptors), Ricky Rubio (Suns), Juan Hernangomez (Nuggets), Willy Hernangomez (Hornets), Victor Claver (Trail Blazers 12-15), Rudy Fernandez (Trail Blazers 08-11, Nuggets 11-12)
Iran: Hamed Haddadi (Grizzlies 08-13, Suns 13)
Serbia: #15 Nikola Jokic (Nuggets), #51 Boban Marjanovic (Mavs), #7 Bogdan Bogdanovic (Kings), Nemanja Bjelica (Kings), Marko Guduric (Grizzlies), #13 Miroslav Raduljica (Bucks 13-14, Timberwolves 15)
Italia: Marco Belinelli (Spurs), Danilo Gallinari (OKC)
Tyrkia: Cedi Osman (Cavs), Ersan Ilyasova (Bucks), Furkan Korkmaz (76ers)
Fillipinene: Andray Blatche (Wizards 05-12, Nets 12-14)
Tsjekkia: Tomas Satoransky (Bulls)
Japan: Rui Hachimura (Wizards), Yuta Watabe (Memphis Grizzlies)
Hellas: Giannis Antetokounmpo (Bucks), Thanasis Antetokounmpo (Bucks), Nick Calathes (Grizzlies 13-15), Georgios Papagiannis (Kings 16-18, Trail Blazers 18), Kostas Papanikolaou (Rockets 14-15, Nuggets 15-16)
Brasil: Cristiano Felicio (Bulls), Bruno Caboclo (Grizzlies), Leandro Barbosa (fem klubber fra 03-17, ring med GSW i 15, Anderson Varejão (Cavs 04-16, GSW 16-17), Marcelinho Huertas (Lakers 15-17)
Montenegro: Nikola Vucevic (Magic)
Frankrike: Nicolas Batum (Hornets), Rudy Gobert (Jazz), Evan Fournier (Magic), Frank Ntilikina (Knicks), Vincent Poirier (Celtics), Axel Toupane (Nuggets 16, Bucks og Pelicans 17)
Tyskland: Dennis Schröder (OKC), Daniel Theis (Celtics), Maxi Kleber (Mavs), Paul Zipser (Bulls 16-18)
Litauen: Jonas Valanciunas (Grizzlies), Domantas Sabonis (Pacers), Mindaugas Kuzminskas (Knicks 16-17)
Australia: Joe Ingles (Jazz), Patty Mills (Spurs), Aron Baynes (Suns), Matthew Dellavedova (Cavs), Andrew Bogut (fem klubber fra 05-19, ring i 15), Mitch Creek (Nets og Timberwolves 19)
Canada: Khem Birch (Magic),Cory Joseph (Kings), Nik Stauskas (fem klubber fra 14-19), Kyle Wiltjer (Rockets 16-17)
Team USA: #15 Kemba Walker (Celtics), #5 Donovan Mitchell (Jazz), #6 Joe Harris (Nets), Derrick White (Spurs), #14 Khris Middleton (Bucks), #9 Jaylen Brown (Celtics), #7 Marcus Smart (Celtics), #10 Jayson Tatum (Celtics), #8 Harris Barnes (Kings), #11 Mason Plumlee (Nuggets), #13 Brook Lopez (Bucks), #12 Myles Turner (Pacers)
Slik spilles kampene til Team USA:
Søndag 1.september 14.30 – Team USA-Tsjekkia
Tirsdag 3.september 14.30 – Team USA-Tyrkia
Torsdag 5.september 14.30 – Team USA-Japan
Et knippe andre kule gruppespillskamper:
Lørdag 31.august 09.30 – Angola-Serbia (åpningskamp)
Lørdag 31.august 14.30 – Spania-Tunisia
Søndag 1.september 09.30 – Canada-Australia
Søndag 1.september 14.00 – Hellas-Montenegro
Søndag 1.september 14.30 – Frankrike-Tyskland (samtidig som USA-Tsj)
Mandag 2.september 14.30 – Puerto Rico-Spania
Tirsdag 3.september 14.00 – Brasil-Hellas (30 min før USA-Tyrkia)
Onsdag 4.september 13.30 – Italia-Serbia
Onsdag 4.september 14.30 – Russland-Argentina (samtidig som Spania-Iran)
Torsdag 5.september 13.30 – Litauen-Australia (1 time før USA-Japan)
Sluttspill:
Kvartfinaler – 10. og 11.september
Semifinaler – 13.september
Finale -15.september
Hele oppsettet finner du her.
Flere av kampene vises på Viaplay.
Det er altså basket-VM om ikke veldig lenge, og i den sammenheng har vi stilt et knippe “eksperter” et par spørsmål. Vi har fått med oss Magnus Barstad, Frederik Gnatt, Arnstein Friling og Tommy Surland-Hansen, samt vår egne Ulrik Sydnes!
– Er dette tidenes svakeste Team USA siden 1992? Hva syntes du om de som takker nei til å være med for å fokusere på den kommende NBA-sesongen?
Magnus: Siden ’92 er nok dette det svakeste laget. Men så betyr ikke alltid star power alt. Det er mange gode spillere her som er litt underrated i NBA. Naturligvis er de favoritter. Rettmessig. Jeg kan forstå veteraner som virkelig må passe på kroppen sin og som trener veldig spesifikt i pre-season for å forlenge tiden på toppnivå. Men de unge gutta som takker nei til VM i basketball for å spille i pick up ball og “work on their game”, det synes jeg er et lass med hestedrit tbh.
Ulrik: Det er nok det svakeste laget USA har stilt i et stort mesterskap siden proffene begynte å delta. Det skal likevel være det sterkeste laget, men det er antagelig første gang siden litauske Arvydas Sabonis i ’88-OL at USA ikke har den beste spilleren. Det at ikke de største stjerne er med gir de unge talentene muligheter til å stå fram. Vi har tidligere sett spillere som Kevin Durant, Derrick Rose og James Harden ta det store steget opp til superstjerne etter en sommer med Team USA, derfor er det skuffende at så mange unge spillere har takket nei. En spiller som Devin Booker har jo hatt ferie i mange måneder allerede. Da har jeg større forståelse for at veteraner som har hatt et langt sluttspill takker nei, de trenger å passe på overbelastning og klargjøre seg for en ny sesong.
Frederik: Jeg vet ikke helt om dette er det svakeste laget USA har hatt siden proffene kom inn med brask og bram i 92. Det er det laget uten særlig stjerner, det har alltid vært flere stjerner på laget enn det er nå. Men jeg tror Popovich elsker det. Jeg tror dette er et lag som kan passe ham veldig godt. Og jeg tror at når vi snakker om NBA om 5 år så er flere av disse spillerne store stjerner. Særlig Jayson Taytum og Donovan Mitchell tror jeg blir helt elite.
Arnstein: OL i Seoul i 1988 og VM i 1990 viste med all tydelighet at internasjonal basket nå var blitt såpass bra at det ikke lenger var godt nok til å vinne gull for USA å sende college-spillere. I begge mesterskapene tapte de i semifinalen. I USA ble dette oppfattet som en PR-krise og en smell for selvoppfattelsen. Noe måtte gjøres. Samtidig: De internasjonale toppspillerne hadde begynt å innta NBA, OL-forbudet mot proffer hadde fullstendig sprukket og Jernteppet var revet. Dermed fikk man NBA-spillere i OL, og Dream Team, med Michael Jordan og de andre ble en enorm publikumsslager i 1992. Siden den gang, med unntak av VM i 1998 da det var arbeidskonflikt i NBA, har USA stilt med NBA-proffer. Fra 1992 har det vært 13 OL og VM. USA har vunnet 9 av 13 ganger. Deres periode på 10 år og 4 mesterskap uten gull, var fra VM i 1998 (det ene året de ikke sendte NBA-spillere) og fram til «Redeem Team» i OL i 2008, da Kobe Bryant og LeBron James & co slo Spania i en jevn finale. Fiaskoene, som begynte med 6. plass i VM på hjemmebane i 2002, gjorde at USA på nytt måtte ta landslagsbasket alvorlig. Denne satsingen, samt enorm utvikling i intensitet og taktikk i NBA de siste 15 årene, har gjort at USA har vunnet flere av de siste mesterskapene relativt lett, men da med svært gode mannskap. Mannskapet USA sender til dette VM er det klart svakeste (igjen, selvsagt med 98-unntaket) siden NBA-spillere ble aktuelle. Iallfall på papiret! I en ranking av NBAs beste spillere halvveis i 2019-sesongen i Bleacher Report havnet de beste spillerne på årets VM-lag, av de amerikanske NBA-spillerne, på henholdsvis 14. (Kemba Walker), 27. (Khris Middleton), 30. (Jayson Tatum), 31. (Donovan Mitchell) og 36.-plass. (Myles Turner). Kun Walker og Middleton (så vidt) har spilt All Star-kamper. Dette sier egentlig alt. Det er ikke et A-lag eller B-lag USA stiller. Det er et C-lag.
Det er mange ulike grunner til at spillere ikke stiller.
-De merker ikke lenger det kollektive presset utenfra om å redde USAs ære. -De foretrekker å lade opp til sesongen på en annen måte.
-De har småskader og er i usikre kontrakt-situasjoner.
-De er redde for å bli utslitte gjennom sesongen.
-De prioriterer familie. Alle disse grunnene er mer eller mindre legitime. Men la oss ha det helt klart: Det er ingen tall som støtter at spillere som har deltatt i VM eller OL har dårligere påfølgende sesonger. Det er heller ingenting som tyder på at de lider hyppigere av skader. Skader kan inntreffe hver eneste dag, samme hvordan man trener. Haugevis av NBA-spillere har blitt skadet mens de har drevet egenaktivitet om sommeren. Boogie Cousins kneskade nylig er bare siste eksempel.
For meg er til syvende og sist alle unnskyldningene om ikke å stille som ikke har å gjøre med at man faktisk er skadet, like gode/dårlige. Prinsippet bør være: Er man uttatt på et landslag, stiller man. Det skylder man den sporten som har gjort deg til en steinrik utøver. At LeBron som snart er 35 år, og har 12 år på USAs landslag, takker nei, er såklart 100% akseptabelt. Men jeg syns lite om mindre meritterte, langt yngre spillere gjør det. Tony Parker, Dirk Nowitzki, Pau og Marc Gasol, Nic Batum… Dette er spillere som stilte opp gang på gang for sine landslag. Det hjalp ettermælet og karrieren deres, ikke bremset den. Det burde være malen for alle andre også.
Tommy: Det mangler nok litt starpower ift tidligere utgaver av USA, men jeg er usikker på om laget er det svakeste de har stilt siden 92. Er alltid litt vanskelig å vurdere årganger opp mot hverandre, men det er klart det mangler en del av de største navnene. Det kan slå ut på litt forskjellige vis. Spillerne som er med nå ser på det som sin sjanse til å kanskje bli aktuell for en OL-tropp i 2020, de får jobbe under NBAs beste coach i Greg Popvich og de har en mulighet til å skinne på en scene som ofte er forbehold de største stjernene. Ulempen kan være at lagene de møter ser en sjanse til å ta USA når såpass mange har takket nei denne gangen og ikke har den samme
frykten for å møte de.
Personlig liker jeg best at friske spillere stiller opp for landslaget sitt. Men jeg har samtidig en viss forståelse for at mange som har slitt med skader og/eller har skiftet klubb vil prøve å være best mulig rustet før training camp i slutten av september. Dette må også sees i sammenheng med at i USA betyr OL så uendelig mye mer enn VM, så jeg regner med mer vidgjetne navn allerede i Tokyo neste år.
– Hvem vinner og hvorfor? Hvem er de nærmeste utfordrerne til USA?
Magnus: Jeg kom akkurat med en tipsvideo, der snakker jeg om Hellas og Serbia som to lag jeg ser på. Serbia som den på papiret klart sterkeste utfordreren til USA. Disse to kan god møtes allerede i kvarten. Giannis for Hellas blir den klart beste spilleren som skal være med i VM. Det er naturligvis huge. Han er sulten og flere klasser over mange av de andre.
Ulrik: Selv med et svakere lag så skal USA ha det beste mannskapet. Andre tradisjonelle stormakter som Spania, Argentina og Frankrike har mistet mange av sine beste spillere og er i et generasjonsskifte. De to største utfordrerne er kanskje Serbia og Hellas, som stiller med mesterskapets to beste spillere i Jokic og Giannis. Serbia kan utfylle med kjempen Boban Marjanovic fra Dallas, Bogdan Bogdanovic og Nemanja Bjelica fra Sacramento. Hellas har Giannis sin bror Thanasis og solide EuroLeague-veteraner som Nick Calathes og Kostas Papanikolaou. Det er synd at regjerende europamester Slovenia ikke deltar, de kunne laget en del krøll med Doncic, Dragic og ”Magic” Randolph.
Frederik: Jeg tror Serbia vinner. De har en kontinuitet som en del av de andre lagene mangler. Og de har stjerner. Bjelica er en ok NBA spiller, men en fantastisk FIBA spiller. Jokic er en av de to beste spillerne i VM og Bogdanovic tror jeg kommer til å herje.
Arnstein: USA kommer til å vinne. Iallfall så lenge Kemba Walker ikke blir skadet, for dybden på guardplass er litt tynn, og han er USAs beste poengscorer. Men kollektivt sett har de nok gode spillere likevel til å klare dette. Og da regner jeg med at treneren, den legendariske Gregg Popovich, som får sitt første VM, har god nok styring på laget. Samtidig hjelper det at flere av de argeste motstanderne mangler noen av sine beste spillere. Skal man ha sjanse til å slå selv et noe redusert USA, må man stille med sitt beste. De nærmeste utfordrerne er nok Serbia (med Nikola Jokic), Hellas (Giannis Antetokounmpo, Frankrike (Rudy Gobert) og Australia (Joe Ingles), sånn jeg ser det. Tyskland og Litauen kan også overraske positivt.
Tommy: Jeg tror USA vinner tross alle forfall. De har enormt mange gode spillere å ta av og er overlegne atletisk. Men de er mer enn på lenge avhengig av at først og fremst Walker, Tatum og Mitchell produserer poeng og at man får satt forsvarspillet. Alle lag vil slite med å score på et Popovich-coachet lockdown defense. Men treffer USAs motstandere fra 3-poengslinja vil man henge med lenge. At kampen bare er 40 minutter i FIBA i stedet for 48 i NBA spiller også til motstanders fordel.
– Hvilket land kommer til å overraske mest?
Magnus: Tror som sagt Hellas kan overraske. De står til 15 i odds, så de er ikke akkurat favoritter. Har også litt trua på det tyske laget. Ikke at de skal ta seg hele veien, men at de kan spille bra og nå et stykke.
Ulrik: Etter å ha vært ”bare” Dirk Nowitzki en periode, så ser Tyskland ut til å ha noe spennende på gang. Har en del ungt talent, mange gode skyttere og en point guard i Dennis Schröder som har vist han kan komme seg til kurven når han vil i internasjonale mesterskap.
Frederik: Blir vel nesten Serbia da. Om de vinner hele greia.
Arnstein: Ut fra forutsetningene, altså hva de fleste tipper, tror jeg Tyskland og Litauen overrasker positivt.
Tommy: De nærmeste ufordrerne er the usual suspects, Serbia, Frankrike og Spania i mine øyne. Hvis man tar bort de åpenbare, tror jeg Canada kommer til å overraske til tross for at de også mangler flere nøkkelspiller som Jamal Murray og Andrew Wiggins. De har fortsatt mange bra spillere, et godt lagmaskineri, stor entusiasme og de blir ikke minst coachet av Nick Nurse, nylig NBA-mester med Toronto Raptors.
– Hvilket land kommer til å skuffe mest?
Ulrik: Man sitter og håper at Canada skal stille med et sterkt mannskap hvert mesterskap, men de får ofte avslag fra sine beste NBA-spillere. De stiller med et ungt lag, som kan få det tøft i gruppe med to erfarne lag i Australia og Litauen.
Frederik: Hellas. Og det smerter meg å si det, ettersom at jeg har en halvt gresk kone. Jeg tror Hellas kommer til å se ut som en av de virkelig store favorittene i mange kamper. Giannis er nok den beste spilleren i mesterskapet. Men jeg tror ikke de når semifinalen.
Arnstein: Kina har hjemmebane, og basket er svært populært der, men jeg tror de nok en gang vil skuffe på hjemmebane, som i OL i 2008. Selv om Tyrkia har med en trio av NBA-spillere (Ilyasova, Korkmaz og Osman) tror jeg det blir for tynt. Brasil har noen brukbare forwarder (Caboclo og Felicio), men har eldgamle guarder. Heller ikke Italia, uten Melli og Belinelli, klarer å få til noe. Det er en stor skuffelse at Canada, som har nærmere 15 NBA-spillere, knapt stiller med en eneste en. Lag som Argentina, Russland og Puerto Rico, som de siste 20 årene har vært sterke, har ikke gode nok mannskap nå.
Tommy: Jeg tror dessverre Hellas kommer til å skuffe mest. De har for lite å komme med utover Giannis. Forventningene kommer selvsagt il å være store når man har den regjerende MVP som spydspiss, men som man har sett i NBA kan Giannis sakkes ned når man slipper å tenke for mye på resten. Han kommer til å savne Middelthon som for øvrig jeg har stor tro
på for USA.
– Hvilke spillere kommer til å overraske mest? Gjerne noen som ikke er fra NBA/er veldig etablert i ligaen
Magnus: Har Bogdan Bogdanovic som en dark horse til MVP. Han masse erfaring med FIBA-formatet og har bevist seg som en god scorer i NBA. Den spilleren jeg kanskje gleder meg mest til å se er Luis Scola. Helt rått at han fortsatt holder på. Kommer som kaptein på Argentina. Så har vi selvfølgelig en av hovedgrunnene til at jeg høy på Hellas, Nick Calathes. Forventer et stort mesterskap fra han.
Ulrik: Tror rookien Brandon Clarke (Summer League MVP) kan vise seg frem for Canada. Veldig atletisk, blokkerer skudd, flyr inn etter returer og er god for noen kraftige dunker. Kinesiske Jianlian viser av og til i internasjonale mesterskap hvor god han kunne vært, han må dominere om Kina skal komme seg videre.
Frederik: Jeg tror en spiller for USA vil stå frem og vise oss at han har tatt steget. Hvor overraskende det blir kommer jo litt an på øyet som ser. Mine to klare kandidater er Jayson Taytum og Donovan Mitchell. Ellers tror jeg en del som ser mye NBA vil bli overrasket over hvor god Patty Mills er i rollen sin i Australia. Dark horse for å bli, nok en gang tror jeg, toppscorer i VM. Det samme gjelder Bjelica, som nok gleder seg til å ta med et par av de unge amerikanerne til euroskolen.
Arnstein: Jeg har en følelse av at Kemba Walker, Jayson Tatum og Donovan Mitchell blir tre av turneringens forgrunnsfigurer. Jokic er Serbias nøkkelmann, men se opp for Vasilje Micic, en meget god guard. OG selvsagt, storskytteren Bogdan Bogdanovic. Det sier seg selv at Giannis Antetokounmpo årets NBA-MVP blir viktig for Hellas. Frankrikes seks NBA-spillere vil dra lasset, men som vanlig vil Nando De Colo score mest poeng. Argentinas duo Campazzo og Brussino er morsomme å se på, og for Tyskland, i tillegg til stødige karer som Dennis Schröder og Maxi Kleber, kan Paul Zipser og guarden Maodo Lô også bidra bra. Jeg ser for meg at Cedi Osman, Danilo Gallinari, Domantas Sabonis og Jonas Valanciunas blir gode for sine lag.
Tommy: Av overraskelser kjenner jeg ikke godt nok til lagene utenfor NBA og deler av toppen i Europa til å gjøre en kvalifisert gjetning. Jeg er likevel sikker på at ”ukjente” spillere kommer til å åpne øyne til flere av oss i løpet av mesterskapet. Selv ble jeg overrasket av Australias James Goulding, som er en JJ Reddick-type som kan treffe fra overalt om han blir hot. Gleder meg til å bli kjent med flere spillere fra hele verden. VM er stas.
Annet:
Frederik: Jeg gleder meg veldig. Det er mye bra med FIBA basket. Utrolig deilig å se kamper med korte timeouter og ikke all ventinga vi er vant til fra NBA. Tror det blir veldig spennende også, men rundt fire lag som faktisk kan vinne. Også er det alltid gøy å få øynene opp for noen spillere som ikke spiller i NBA men som er herlige spillere.
Arnstein: Det er vanskelig å se for seg spillere som vil «skuffe», men på USAs lag vil det nok åpenbart være spillere som vil få langt mindre spilletid enn de er vant med. Harrison Barnes og Kyle Kuzma er nok to spillere som kommer til å bli skuffet. Jeg har også en følelse av at Spanias gamle garde, Marc Gasol, Sergio Llull og Rudy Fernandez ikke blir forgrunnsfigurer. Ellers er det verdt å merke seg: Europamesteren fra to år tilbake, Slovenia, er ikke kvalifisert. Når essene Luka Doncic og Goran Dragic ikke får spilt kvalifiseringskamper, er bredden for dårlig. Og mest bemerkelsesverdig: At ikke Kroatia klarte å kvalifisere. Der skulle man tro at bredden var enormt. Personlig mener jeg at Kroatia ville vært favoritt i et EM nå, såfremt de hadde stil med hele NBA-rekka si: Bogdanovic, Hezonja, Bender, Saric, Samanic, Zizic og Zubac.
Tommy: Gleder meg veldig til mesterskapet og gleder meg til å se mange gode lag og spillere i aksjon. At minst to europeiske lag har en spiller som er bedre enn bestemann på USAs lag er helt uvanlig. Hva kan Giannis og Jokic gjøre? Hva kan Frankrikes kollektiv gjøre. Løsner det for Australia og Canada? Har Spanias veteraner enda mer å gi? Som sagt, bare stas.