Etter en helt ekstrem sommer (klikk linken for alle overganger), der over 40 prosent av spillerne i ligaen skiftet klubb, har reaksjonene vært mange. Vi har skrevet sak om de vi syntes har fått de verste kontraktene, samt pratet med flere NBA-kyndige nordmenn som har ment mye om den spinnville off-seasonen.

Men der mange spillere skiftet klubb, var det også enkelte som ble i klubben de spilte for i 2018/19. Vi har sett på flere av disse som heller burde skiftet beite.

Av Morten Bjerklund

Nerlens Noel (OKC) – 1 år, verdt 2 mill dollar

Det har vært noen merkelige år på basketbanen for sjette-picket i 2013-draften og det defensive talentet, Nerlens Noel. Han klarte å presse seg ut av Philadelphia, og var klar for å bli satset på i Dallas. Det endte i en benkslitertilværesle, hvor han ble ignorert og ekskludert av hovedtrener Rick Carlisle. Videre signerte han en minimumskontrakt med Oklahoma City, før han pådro seg en alvorlig hjernerystelse.

Noels situasjon ble ikke særlig lysere denne sommeren, ettersom han signerte en ny avtale 1. juli. Komplett uvitende om de overgangstrekkene Thunder skulle gjennomføre, og som var med på å forskyve maktbalansen i hele ligaen. Plutselig var ikke Noel lenger en del av et sluttspillslag og seriøs contender. Paul George og Russell Westbrook forsvant ut, og Oklahoma var på vei inn i en solid rebuild-fase.

Utviklingen har stagnert etter at Noel ble lovet en lys fremtid etter en bra første-sesong som endte i en plass på All-Rookie Team i 2015. Produktet Nerlens Noel er i dag mye av det samme som brakte han inn til NBA. En meget solid forsvarsspiller, som helst skal være lite synlig hvis laget skal lykkes offensivt. Slike forsvarsspillere er billige i drift og kan spille en viktig rolle hos potensielle sluttspillslag som ønsker å sparke fra seg i playoffs. Dessverre for Noel er spillertyper som han nokså ubrukelige i lag som bygger om på stallen og spiller helt middels basketball. Naturlig at Noel ser seg om etter at lag hvor de kan utnytte hans særegne kvaliteter.

JaVale McGee (Lakers) – 2 år, 8,2 mill dollar

Lakers jaktet de største free-agentene denne sommeren, og kan ikke si seg skuffet med Anthony Davis. De var ikke langt unna å få kloa i Kawhi Leonard også, men han valgte isteden Clippers (som de fleste har fått med seg). Dermed brukte Lakers pengene de egentlig ville brukt på Kawhi, på rollespillere rundt LeBron og AD som Danny Green, DeMarcus Cousins, Avery Bradley og nevnte JaVale McGee. Men hvorfor prøvde ikke McGee lykken et annet sted isteden?

Lakers ser sterke ut på center-posisjon. Cousins kommer nok til å starte, og Davis kommer også til å spille en god del center. Frontcourten til Lakers? Nevnte Cousins og Davis, samt Kyle Kuzma, LeBron. Det vil fort gjøre at McGee blir sittende store deler av kampene på benken. Spørsmålet her er, etter at McGee tidligere har vist at han er en god center (to NBA-gull med Warriors), hvorfor han ikke prøvde lykken et annet sted (som Celtics eller Bucks). Dette hadde fort blitt hans siste pay-day (31 år), men valgte isteden 2 år, 8,2 mill dollar. Kanskje han er så sikker på at han vinner en ring i Lakers denne sesongen, at han valgte å takke nei til større tilbud for å vinne sin tredje ring?

Jahlil Okafor (Pelicans) – 1 år, verdt 1,7 mill dollar

Tredje-picket fra Duke i 2013-draften virker omsider til å ha funnet sin plass i det moderne NBA. Måten han fylte tomrommet etter en misfornøyd Anthony Davis var en av fjorårssesongens positive sagaer. Han snittet på 10.2 poeng og 5.9 returer, mens han skjøt nesten 60 prosent fra gulvet fra nyttår og ut sesongen. Okafor befinner seg nå i en situasjon full av usikkerhet, ettersom Pelicans draftet Texas-centeren Jaxson Hayes, og i tillegg skaffet seg Jazz’ big man Derrick Favors. Disse virker til å være ment som Pelicans’ to viktigste centere denne sesongen. Samtidig vil nok Zion Williamson også få sine minutter på center-posisjon i løpet av kommende sesong. Dette sende Okafor langt bak i køen, og han kan fort ende opp som et fjerdevalg som får lite tillit og spilletid.

Med tanke på hans utvikling de siste årene ville det ikke vært så unaturlig å se Okafor som fjerdevalg før denne oppløftende våren. Forrige sesong viste han mye lovende, og flere klubber ville nok vært villige til å gi han en god del spilletid i 2019/20-sesongen. Han er langt fra en komplett spiller. Han har sine klare mangler både defensivt og offensivt, men kunne allikevel fått et karriereløp lignende Enes Kanter. Okafor bør være på leting etter en klubb som er villige til å la han innta den rollen.

Austin Rivers (Rockets) – 2 år, verdt 4,5 mill dollar

Austin Rivers er snart i gang med sin tiende sesong i verdens beste basketball-liga, og har bygget opp et rykte som en solid to-veis-guard. Hans spillestil er tøff og aggressiv både offensivt og defensivt, og relativt effektiv. Samtidige har han nok av motstandere som mener han ikke er god nok til å forsvare en roster-spot i dagens NBA.

Uansett, Rivers er en guard som trives med ballen i henda. Han kan drible, sette fart mot kurven og skyte selv. Det er da vanskelig å se hvordan Rivers skal passe inn i Houston kommende sesong. Etter at Rockets tradet til seg Russell Westbrook, spiller Rivers i år på samme lag sammen med ligaens to mest ballglade guarder. Dermed blir det vanskeligere å se for seg hvordan Rivers sine styrker skal bli brukt i 19/20-sesongen.

Riktignok kan han spille en annen type rolle i laget. Han traff på 37 prosent av catch-and-shoot-treere forrige sesong. For et ambisiøst Houston-lag kan de muligens utvikle en rolle for Rivers av benken, hvor han kan fungere. Allikevel synes det å være bedre for han personlig om noen andre lag plukket opp telefonrøret for å prøve å få Rivers til sin NBA-klubb. Antageligvis kan han få mer ut av potensiale sitt et annet sted enn i Houston per dags dato.

Jonas Valancunias (Grizzlies) – 3 år, verdt 45 mill dollar

Ingen kan si noe på at ikke Jonas Valanciunas la ned år etter år med arbeid for Toronto Raptors der oppe i nord. I flere år prøvde litaueren å dra flere Raptors-utgaver forbi LeBron James’ Heat- og Cavaliers-mannskap, men mislyktes gang på gang. Typisk nok tradet Raptors Valanciunas til Memphis, og et par måneder senere vant Toronto klubbens første NBA-sluttspill gjennom tidene. Selvfølgelig fikk ikke Valanciunas noe av kaka, og heller ikke noe av creden for Torontos første NBA-tittel.

Positivt for den litauiske kjempen er det at han signerte en treårsavtale med Grizzlies verdt 45 millioner dollar. Antageligvis innså han at det hadde vært vanskelig å tiltrekke seg særlig større summer på det åpne free agency-markedet. Nå kan han spille en rolle som mentor for Jaren Jackson Jr. og Brandon Clarke, som muligens kan utvikle seg til å bli en av NBAs neste store big man-duoer.

Man skulle kanskje tro at gamlelagets suksess ville tenne en gnist i Valanciunas, og få han til å jakte kontrakt hos en tittelutfordrer. Det skjedde ikke i sommer, og for Valanciunas’ del får man håpe at Jackson og Clarke sammen med Ja Morant er klare for å løfte Memphis opp flere hakk kvikt. Men at Valancunias får en stor rolle, er vanskelig å se for seg.