Lørdag 21. april hadde jeg klart å ordne presseakkreditering til det som hadde potensialet til å bli en historisk kamp for New Orleans-franchiset, Pelicans. Med Chris Paul, David West og Tyson Chandler på laget, var det helt tilbake i 2008, at New Orleans Hornets sist kvalifiserte seg for andre runde i sluttspillet. Den gangen slo de ut Dirk Nowitzkis Dallas Mavericks etter 4-1 i kamper.  

Hypen rundt Pelicans hadde virkelig begynt å bygge seg opp før denne Kamp 4 mot Portland Trail Blazers i Smoothie King Center. Pelicans arena ligger tett innpå motorveien i Downtown New Orleans, ved siden av NFL-laget New Orleans Saints’ hjemmebane, Mercedes-Benz Superdome. Hypen hadde begynt å gro, ikke bare grunnet Anthony Davis, men også etter noen karrieredefinerende prestasjoner av Jrue Holiday og Nikola Mirotic i de foregående kampene. Etter at DeMarcus Cousins forsvant ut med skade tidligere denne sesongen, måtte mye rokeres om på i Pelicans-leieren, og mange eksperter og fans avskrev dem så å si umiddelbart.

Til tross for relativt normalt med biler, og alminnelig vær på vei inn mot stadion, var det ikke til å ta feil av at dette var en virkelig stor kamp for byen. New Orleans har to store sportslag, nevnte Saints og naturligvis Pelicans. På sin side, hadde Saints en meget god grunnsesong og vant sin divisjon i 2017, og hjemmepublikummet fikk også en sluttspillseier hjemme mot Carolina Panthers i Wild Card-runden. Men, sluttspillsseire har ikke vært daglig kost for Pelicans-fansen, noe de ga tydelig uttrykk for i både Kamp 3, og Kamp 4 hvor jeg var tilstede.

På motorveien på vei mot Downtown New Orleans, Louisiana.

Da jeg ankom stadion handlet det om å få satt fra seg Dodgen og komme seg inn. Det første som skjedde var pressekonferansen til Alvin Gentry. Et av hovedtemaene var hvordan gruppa han ledet fungerte. Gentry trakk frem Anthony Davis og Rajon Rondo som lederne innad i gruppa, og mente at de var sentrale i å inkludere samtlige i gruppa, og stelle i stand sosiale sammenkomster. Anthony Davis sa selv tidligere at Pelicans-spillerne stoler på hverandre, og at de er likegyldige til hvem som scorer poengene. I tillegg ble det tatt opp hva Gentry tenkte om Davis, og at de fleste motstanderne prøver å være fysiske mot han. Svaret var at det er de forberedt på uansett motstander, både laget og Davis selv.

Jeg fikk inntrykk av at kampplan, taktikk og spesielle individuelle forberedelser var viktig før denne kampen. Det var relativt rolig både i garderobene, og på oppvarmingen på courten før kampen.

Coach Gentry snakker med pressen før Kamp 4.
Rajon Rondo med musikk i ørene under oppvarmingen før kamp.

Som vanlig starter selve eventen med nasjonalsangen og introduksjon av startfemmerne.  Det var et ekstremt lurveleven da Pelicans-spillerne ble introdusert, og det ble fyrt av diverse pyro, og lyskasterne veiva rundt for å sette stemninga. Hele hallen var farget rød. Hjemmelaget stilte i røde drakter, og det lå en rød t-skjorte med teksten “Do It Bigger” til samtlige fremmøtte på stadion.

DO IT BIGGER! lød slagordet for hjemmelaget Pelicans.

Kampen skulle bli av det heftige slaget. Portland startet veldig bra og satte mye skudd, men Pelicans jevnet ut kampen ganske fort. Den mest sentrale duellen i kampen var mellom Davis og Portland-center Jusuf Nurkic, som begge gjorde sakene sine bra offensivt, men slet hakket mer defensivt. Lagene fulgte hverandre hele veien mot pause, og Pelicans gikk til slutt i garderoben med en topoengsledelse. Høydepunktene fra første halvdel kom ved et par lekre framspill fra Holiday og Rondo til Davis, som fikk en enkel jobb med å dunke i to poeng ved et par anledinger. Pelicans taktikk i forsvar ble ganske tydelig, da de satset på å pakke inn Damian Lillard. Han fikk særs lite rom og C.J. McCollum og Al-Farouq Aminu fikk ha ballen mye offensivt for Blazers.

Synging av nasjonalsang og storslått introduksjon av spillerne er obligatorisk.

Etter hvilen kom Pelicans ut i 110, og leverte en ekstremt bra tredje quarter og dro ifra. Både Ian Clark og Etwaun Moore, begynte å sette treere, og plutselig så det ekstremt lyst ut for hjemmelaget. Man kunne tydeilg merke på publikum at de i denne perioden begynte å roe seg ned, for det virket som de ikke ønsket å slippe jubelen løs alt for tidlig. Det viste seg å være med rette.

For plutselig så Pelicans nervøse og uinteresserte ut, og gjorde et par enkle feil, som førte til turnovers. Portland fikk momentum og scorte flere ganger på kort tid, reduserte, og gjorde det til en one-possesion-contest. Det var da Jrue Holiday og Anthony Davis stakk fram kassa og steg frem igjen. Davis hadde en monsterblock, og satte en utrolig viktig trepoenger, hvor han ble stående og ta imot hyllesten fra et ellevilt publikum. Usikkerheten begynte å bre seg etter noen dommeravgjørelser, som måtte bli sett på videoene. I to av to tilfeller gikk avgjørelsen i Pelicans’ favør. Etter å ha kanskje spilt karrierens beste kamp i Kamp 2, var det ikke noe tvil om at det var Jrue Holiday som skulle ha ballen i hendene i sluttminuttene og satte et par skudd selv, og spilte fram Davis flere ganger. Med et par stops for Pelicans defensivt innenfor de siste to minuttene, begynte det å gå opp for et stående og trampeklappende publikum, at dette kom til å ende med seier.

00:00.        131-126. Eufori.

Gentry var førstemann som møtte pressen på pressekonferanserommet etter kampen. Før noen fikk lov til å stille spørsmål, så ville han takke Kobe Bryant og Nike, for at Jrue Holiday bruke Nike X Kobe 1-skoene. Grunnen til det var at han først ble dømt over streken av dommerne på banen. Den avgjørelsen ble gjort om etter at dommerne fikk se videobildene, og Gentry mente at det var skoene sin skyld at han ikke var nedi med hælen. Spørsmålet om veien videre kom fort, og Gentry med en fortid i Warriors virket sugen på å slå gamle kjente.

 

Blazers-trener Terry Stotts var tydelig skuffet, og ønsket ikke å svare i særlig grad på noen av spørsmålene. Han gratulerte Pelicans, men synes selv at det var vanskelig å akseptere at de hadde tapt 0-4 i kamper, særlig to tette hjemmekamper. Til å slutte med sa han også at det var vanskelig å kommentere lagets framtid, hva som gikk galt og hvor Portland må forbedre seg for å løfte seg opp på et høyere nivå når det virkelig gjelder i sluttspillet.

Damian Lillard og C.J. McCollum kom sammen og hadde ikke alt for mye å si. Lillard fortalte at dette sluttspilltapet var nok det tøffeste å svelge for sin egen del. Å tape mot Warriors var ikke sammenlignbart med å bli sweepet av Pelicans ifølge han. Han sa også at han ikke hadde noe annet å gjøre enn å gratulere Anthony Davis, siden han tross alt var en bra fyr.

Til slutt var det kveldens store helter som skulle kommet til podiet. Rondo, Holiday og Davis kom tuslende med smil om munnen. Davis fikk mest oppmerksomhet fra pressekorpset, men svarte ganske enkelt at han synes det var utrolig gøy og veldig stas å vinne sin første sluttspillserie. For han betydde det mye å gjøre det med New Orleans, som har gitt han mye støtte siden han ble proff i 2012. Rondo sa at hans mål er å vinne NBA Finals med Pelicans, og ville ikke kommentere Warriors og andre eventuelle motstandere på veien mot det målet. Ifølge Jrue Holiday var dette noe han hadde sett for seg da han valgte å returnere til NBA, og han så nå fram til enda større utfordringer.

De tre musketerer. Stor kveld for både Rondo, Holiday og Davis.

Etter hvert ble det å komme seg ut fra Smoothie King Center, og ned til Bourbon Street i French Quarter. Bourbon Street, altså den kjenta bargata i hjerte av jazzbyen. Til tross for ekstreme folkemengder, var det en solid prosentandel som fortsatt hadde på seg den røde “Do It Bigger”-skjorta, og feiret godt utpå søndagsmorgenen.