Årets NBA-sesong er cirka halvveis og man kan begynne å ane et mønster på hvordan resten av sesongen vil utspilles; hvilke lag som kan hevde seg og hvilke lag som må gjøre forandringer. I denne forbindelse vil vi presentere en liste over de vi mener har imponert mest og motsatt.

Av Christopher Vagnild

Årets største overraskelser

Indiana Pacers

Et Pacers-lag som var dømt nord og ned etter traden av Paul George, kan vise seg å bli årets største overraskelse. Et godt system satt i stand av den rutinerte treneren Nate McMillian, samt en spillergruppe som virkelig spiller med «hjertet utenpå drakta», fanger oppmerksomhet og interesse. Nevnte McMillian ble ansatt som hovedtrener i 2016 og var etterkommer til Frank Vogel. McMillian sin utgave av Pacers anno 17/18 har den nest høyeste vinst prosent i historien. Det å komme inn under slike forutsetninger og levere varene, står det respekt av.

Man kan trekke frem enkeltspillere i Victor Oladipo og Myles Turner, men det virker som en balansert og fokusert spillergruppe uten de store primadonnatendensene (sett bort i fra Lance Stephenson, som snitter på 8 poeng per kamp og som er den mannen med mest selvtillit i hele verden) – man kan heller si at det er ingen spillere som har underprestert.

Selv om talentet til Paul George er udiskutabelt, kan man lure på hvem som kom seirende ut av den mye omtalte traden med Oklahoma City Thunde. OKC har hatt meget varierende resultater og en «big 3» (Russell Westbrook, Carmelo Anthony, George) som så langt har slitt med å finne rytmen. 21-19 (.525 i seiersprosent) er fasit for Indiana Pacers etter halvspilt sesong. De er per dags dato på 8. plass i Eastern Conference og det betyr play-off – noe som ville vært en meget stor opptur i Indianapolis!

LeBron James

Du vet hvem det er; hva mer er det å si? LeBron James er så nær en komplett basketballspiller som vi får – eksepsjonell i nesten alle aspekter av spillet (inkludert flopping, kramper og passiv styring av Cleveland Cavaliers sitt frontkontor). Han vil – og er – en av de største noensinne. Denne sesongen, hans 15. sesong i ligaen, viser at han virksomheten fortsatt kjører – registrerer nært karriere-høye tall i flere kategorier. Det i tillegg til at han klarer å forbedre seg i feltene hvor han har slitt tidligere: straffekast og trepoengsskyting. For tiden snitter han på 39% fra 3-poengslinja og 77% fra straffelinja (begge over karrieregjennomsnittet).

Tidligere kunne forsvarere lett feile for å få James til å gå til straffelinjen for å skyte, en plass han sjeldent likte i starten av sin karriere. Men nå som han også treffer på straffekastene sine, kan ikke forsvarerne gjøre det lenger. En av grunnene til det  kan være at han har «slacket» litt på de defensive aspekter, noe som gjør det lettere å øke fokuset i angrepet. Men det er ikke tvil om at “The King” går et skritt fremover. Kan han bli MVP (ligaens mest verdifulle spiller) i sin 15. sesong?

Houston Rockets

Forrykende spill så langt denne sesongen. Mest trepoengere i NBA, James Harden, Chris Paul, Clint Capelas strålende involveringer og en frekk nyervervelse i den tidligere dunk-championen Gerald Green – «whats not to like?». De er helt der oppe med Golden State Warriors på toppnivå og vil være reelle utfordrere til tittelen. De spørsmålstegnene som ble satt ved overgangen til Chris Paul (Hvordan vil han passe inn? Harden tilbake som Shooting Guard? Hvordan blir ballfordelingen med to såpass krevende spillere?) er laaang tilbakelagt, og det er bare å nyte det som fort er være ligaens beste lag.

Chris Paul forsterker det Houston Rockets spiller for offensivt, med fleksibilitet i pasningsspillet og er samtidig en av de bedre Point Guardene i forsvar. Per dags dato er de bare bak Golden State Warriors i Western Conference, og det er vel et greit bilde på hvordan styrkebildet er, så spørs det om Mike D´Antoni har noen flere triks i ermet som kan ta de det siste steget som kreves for å bli mestere.

Honorable mentions:
Chicago Bulls, Donovan Mitchell og Boston Celtics

Årets største skuffelser:

Oklahoma City Thunder

Et av de lagene med største forhåndsomtalene med nyervervelsene i Carmelo Anthony og Paul George, men de har foreløpig de ikke funnet rytmen helt enda – glimtvis lever de opp til potensialet, men alt for sjeldent for å kunne beskrives som et topplag. Russell Westbrook, lagets kaptein, snittet på en triple-double i fjor – i og for seg en fantastisk prestasjon – men fikk i samme slengen kritikk for å ofte spille for statistikk i større grad enn han burde.

I fjor hadde han ingen av samme kvalitet som Anthony og George som han kunne dele ballen med på samme måte, det har han i år. Det virker som om han til tider har litt vondt for å spille den type basketball, dette kan vises ved at antall skudd per kamp ikke har sunket merkverdig. Noe av det positive man kan trekke ut er Center Steven Adams, som har vist seg å være en viktig brikke i begge ender av banen. Det er fortsatt for tidlig å avskrive dette laget som har et voldsomt potensial, men det er på høy tid at potensialet blir realisert!

Lonzo Ball

Kanskje den mest omtalte rookien siden LeBron – både på grunn av hendelser på og av banen. «The Big Baller» har ikke vist noen tendenser til “big balling» så langt PÅ banen. Avkledd i forsvar, håpløse skudd og derav dårlig uttelling. Skal sies at vi har en eksepsjonelt bra rookie-årgang, men for å være 2. pick har han virkelig vært et stort antiklimaks.

Skal dog sies at han, midt oppi alt, rakk å bli tidenes yngste spiller med triple-double (20 år og 15 dager), 5 dager yngre enn LeBron James – så spørs det om hva som blir trenden fremover; triple-dobles eller å snitte på 35% fra gulvet? Vi håper virkelig han fortsetter å utvikle seg i riktig retning, og at han viser haterne ryggen og ikke ender opp i Litauen med sine brødre.

Jae Crowder

En spiller vi synes var meget solid for et ungt Celtics-lag i fjor. Skiftet beite til Cleveland Cavaliers sammen med Isaiah Thomas i en trade mot Kyrie Irving. Har så langt hatt det meget tungt, og er en skygge av seg selv, både defensivt og offensivt. Man kan snakke lenge om Brad Stevens’s bidrag som trener opp mot Tyronn Lue, men det er ikke bare snakk om systemet.

Crowder er per dags dato ned i samtlige statistikker sammenlignet med karrieregjennomsnittet – bort i fra frikast (opp fra 79,5% til 89.9%), der han er meget solid. Så om Cleveland tradet til seg en frikastspesialist gjorde de en bra investering, men bortsett fra det er det skralt i kassa. Jae er 27 år gammel og skal være i sin «peak» karrieremessig, å være en starter for Cleveland Cavalieres er ingen dårlig greie, men det spørs hvor lenge han kan forsvare den posisjonen om det fortsetter i denne retningen.